Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi - 2026
Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi - Dag 1
I underkant av 200 barnefysioterapeuter møtte opp til Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi i Kristiansand ved Caledonien Hotel fra 11. til 13. mars. Den første dagen var temaet “stegene som koster litt ekstra”. Det var et variert program som dykket inn i ulik tematikk, men en gjenganger var hvordan vi bruker oss selv som menneske inn i jobben som fysioterapeut. Kommentarer fra deltakere i salen var at programmet var variert og aktuelt, med mange temaer som har vakt interesse. “Dagen har vært heftig og bra, med mye inntrykk”.
Årets kongress gikk av stabelen i Kristiansand. Introduksjon ble gjort av faggruppens leder Ingunn Skogseth-Stevens og leder av kongresskomiteen i Kristiansand, Ann Kristin Birkeland Aune.
Barns reelle medvirkning når livet blir vanskelig
Professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder, Ingrid Lund, startet dagen med en engasjerende forelesning om barns reelle medvirkning når livet er vanskelig. I både FNs barnekonvensjon og i norsk lovverk står det at barn skal ha en medvirkning. Likevel viser forskningen at barna opplever at deres stemmer ikke blir hørt på ekte. De opplever at de voksne ikke har tid til å virkelig lytte, og at deres problemer bagatelliseres. Barn merker om den voksne faktisk er til stede i øyeblikket eller ikke, og det er her vi må begynne, i de hverdagslige treffene med barna, ved å vise dem at vi er til stede og bryr oss. Først da kan vi forvente at barnet vil føle at de har en reell medvirkning, både til vanlig og når livet blir vanskelig. Hun trakk fram at det grunnleggende er våre holdninger som mennesker. I tillegg må vi huske på barnets stemme, og etterspørre det i ansvarsgruppemøter og andre forum. For å sammenfatte avsluttet hun med at vi må åpne opp alt vi har, være oppmerksomt til stede og bære barnets stemme frem.
Et elsk/hat forhold til fysioterapi
På kongressen delte influenser og nylig Vixen-prisvinner Pia Hasund Vareberg, kjent fra Team Pølsa, erfaringer fra et mangeårig samarbeid med fysioterapeut Maren Hærum Mykland. Pia har cerebral parese (CP) og har hatt behov for fysioterapi hele livet, og beskrev et «elsk–hat-forhold» til behandlingen. Fysioterapi kan gi mestring og nye muligheter, men kan også være en påminnelse om at kroppen fungerer annerledes. Hun trakk særlig frem hvor krevende det kan være når behandlere stadig byttes ut, fordi tillit og relasjon er avgjørende i oppfølgingen.
Pia understreket også betydningen av å bli møtt som person – ikke bare som en diagnose. Hun fortalte om erfaringer fra oppveksten der fagpersoner ofte snakket til foreldre eller andre voksne i stedet for direkte til henne. For henne er en god fysioterapeut en som viser tålmodighet og respekt, snakker med barnet og viser genuin interesse for å få til noe sammen med brukeren. Relasjonen mellom terapeut og bruker må bygges over tid, og noen ganger er samtalen viktigere enn selve treningen.
Samtidig fremhevet Pia hvordan fysioterapi kan være en arena for mestring og nye erfaringer. Hun liker utfordringer og har ofte ønsket å prøve aktiviteter andre kan være usikre på om hun kan mestre. Erfaringene fra Team Pølsa illustrerte dette: Ved å møte deltakerne som personer og gi dem utfordringer, skapes både selvtillit og tillit. Budskapet til fysioterapeuter var tydelig – se personen bak diagnosen, vær tålmodig og våg å utforske muligheter sammen med brukeren.
Skolefravær: Et deltakelsesproblem
Skolefravær er et økende samfunnsproblem som ofte forstås som pedagogisk eller psykologisk, men Kristiansand kommunes tverrfaglige team viste hvorfor fysioterapeuten er en nøkkelspiller her. Skolefravær handler om kropp, funksjon og deltakelse. Barn som gruer seg til skolen, har ofte reelle kroppslige symptomer som magesmerter, kvalme og hodepine. Fysioterapeutens kompetanse på kroppslig regulering, pust og gradert aktivitet er avgjørende for å bryte fraværssirkelen. Ved å flytte fokus fra "problemet" til elevens kapasitet og mestring, kan vi støtte en trygg retur til fellesskapet. Suksesskriteriet er den tverrfaglige og samtidige innsatsen gjennom modeller som Skoleporten, der man ser hele familien og jobber med relasjoner, inkludering og mestring (RIM-modellen). Mer om hvordan Kristiansand kommune jobber med bekymringsfullt skolefravær kan du lese her.
Skoleporten – et tilbud for elever med bekymringsfullt skolefravær
Rektor Jarle Langeland ved Tinnjønn skole presenterte Skoleporten, et tilbud for elever med bekymringsfullt skolefravær – et økende problem både i Norge og internasjonalt. Arbeidet bygger på relasjon, inkludering og mestring (RIM), med vekt på trygghet, tid og tillit. Gjennom tett oppfølging, anerkjennende dialog og individuelt tilpassede løsninger kartlegges elevenes interesser og ressurser for å finne innganger til mestring og gradvis økt deltakelse i skolehverdagen. Skoleporten er en alternativ opplæringsarena, men samtidig en del av skolen, og samarbeider tett med blant annet Statped, ABUP, PPT og familietjenester. Målet er å hjelpe ungdommene videre ved å gjøre dem klare til å ta neste steg og finne sin egen vei.
Engasjerende om vanskelig tema
Christer Suvatne, overlege på barneklinikken ved St. Olavs hospital, hadde dobbel forelesning med temaene "Langvarige og sammensatte lidelser hos barn og ungdom" og "Selvivaretakelse". De som var på fysioterapikongressen i fjor kjente nok igjen mye av hans innlegg der, men det hadde likevel en litt annen vinkling i år. 35 % av norsk ungdom er ikke fornøyde med helsa si, og at mange av de mest komplekse pasientene "løper fra avdeling til avdeling" i helsevesenet. Suvatne advarte mot å monitorere symptomer for tett, da dette kan forsterke dem. Som fysioterapeuter må vi hjelpe pasienten å forstå sin egen "sykdom" – at symptomene er reelle, men ikke uttrykk for fare. Vi må tørre å gi pasienten tid og trygghet, og bygge opp funksjon gradvis fremfor å jage etter en somatisk restediagnose. Deretter minnet Suvatne oss om at vi ikke kan hjelpe andre hvis vi ikke tar vare på oss selv. I relasjonsintensive yrker er vi utsatt for omsorgstretthet og sekundærtraumatisering. Vi må kjenne vårt eget toleransevindu og normalisere behovet for restitusjon. Å ivareta seg selv – gjennom gode kollegiale strukturer, hellige lunsjpauser og evnen til å sette grenser – er ikke luksus, men en forutsetning for profesjonalitet.
Barselomsorg: En kritisk fase for kvinnehelse
Dagens siste foredrag var fra fysioterapeut Hege Cecilie Olsen. Hun løftet frem barselperioden som en av de mest plastiske og livsendrende fasene i en kvinnes liv – på linje med puberteten. Til tross for at mange kvinner opplever underlivsfremfall, inkontinens og bekkenleddssmerter etter fødsel, er den offentlige barseloppfølgingen ofte mangelfull. Olsen poengterte at svangerskap og barsel må anerkjennes som fysisk hardt arbeid. Det er et paradoks at man etter en stor bukoperasjon, som keisersnitt er, ikke får verken rehabilitering eller sykemelding, mens man i andre sammenhenger ville fått tett oppfølging. Helsestasjonen er en unik arena for gratis, lavterskel fysioterapi som kan forebygge langvarige plager. Målet må være at alle kvinner får tilgang til kompetent fysioterapi etter fødsel, fordi mors helse er fundamentet for barnets utvikling og samspill.
Utstillere
Det var også presentasjon av utstillere. Der ble vi minnet på hvor flinke folk som jobber i de ulike firmaene og som kan bistå i valg og bruk av ulike hjelpemidler. Flere har også gratis kurs, webinarer og tips og triks på sine nettsider. Utstillerne som presenterte seg denne dagen var Bano Life, Blatchford ortopedi, Made for Movement, Bamse produktert, Inpo, NASKO (Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons og skolehelsetjenesten) og Movalize.
På kongressens første dag handlet flere av foredragene om hvordan fysioterapeuter også må bruke mange av sine egenskaper som menneske, og hvordan dette oftere er viktigere enn det rent fysioterapifaglige.
