Foto: Pixabay

Kollegaveiledning og ivaretakelse av hjelperen

Kollegaveiledning er et tilbud gjennom norsk fysioterapiforbund, og veiledningen er obligatorisk for å ivareta spesialisttittel i forbundets interne spesialistordning. Utover de som har spesialisttittel så er det få som benytter seg av ordningen.

Publisert

Under årets kongress i barne- og ungdomsfysioterapi ble kollegaveiledning og selvivaretakelse et tema. Det var Christer Suvatne, barnelege i Trondheim, som holdt foredrag om temaet. Ifølge Suvatne er vi særlig dårlige til å ivareta oss selv i starten av karrieren. Relativt få har lært om hvordan jobben påvirker deg, og hva man skal gjøre for å ivareta seg selv. Ivaretakelse er viktig for pasienten med at man skal få kvalitet i behandling i form at en utvilt behandler, og fra hjelperens side er ivaretakelse vesentlig med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Suvatne sier at «å ivareta oss selv er en del av jobben, ikke noe vi gjør ved siden av jobben. Det krever kompetanse på lik linje med andre faglige arbeidsoppgaver, og er ikke bare et personlig ansvar. Vi kan ikke, og skal ikke, ta vare på oss selv alene.»

Norsk fysioterapiforbund har både kollegaveiledningsgrupper og kurs i veiledning. Fra NFF sine nettsider står det at «I en kollegaveiledningsgruppe er det deg som yrkesutøver som er i sentrum, ikke de fysioterapeutiske metodene du benytter. Ved å delta i en kollegaveiledningsgruppe kan du ta med deg verdifull støtte og trygghet i rollen som fysioterapeut. Dette ved å løfte faglige og etiske problemstillinger- og reflektere over disse individuelt og i team.»

Merete Welhaven Steen er barne- og ungdomsfysioterapeut og var på kongressen, og har blant annet ledet kollegaveiledingsgrupper. Hun viser til Fysiopraten med kollegaveileder Sigrid Engen og NFFs Aslaug Skuladottir som gjester, og deler tanker om kollegaveiledning her:

Merete Welhaven Steen

"Da jeg hørte Suvatnes innlegg om selvivaretakelse, tenkte jeg at vi fysioterapeuter er heldige som allerede har en unik mulighet etablert i NFF, gjennom kollegaveiledning. I NFFs veilederkorps erfarer vi imidlertid at det kanskje ikke er så godt kjent. De fleste som melder seg til kollegaveiledning, gjør det som ledd i obligatorisk deltagelse for å få godkjent fornyelse av sin spesialitet i fysioterapi. Vi kollegaveiledere skulle ønske at flere benyttet muligheten. Vi vil fortelle alle fysioterapeuter, både nyutdannede, de med lengre erfaring og de som skal fornye sin spesialitet, at deltagelse i kollegaveiledningsgrupper, med god kultur for støtte og åpenhet, erfares å være viktig ledd i blant annet å håndtere den emosjonelle belastningen som mange fysioterapeuter opplever i jobben sin.

Det viktigste verktøyet vi som terapeuter har ved siden av vår faglige kompetanse, er vår evne til relasjon. Vi berøres emosjonelt gjennom arbeidsdagen. Vi blir påvirket av det vi er i, står i som mennesker. Det å jobbe for og med mennesker, og noen ganger vise et annet følelsesuttrykk enn hva vi kjenner inni oss, er krevende over tid. Emosjonell dissonans over lang tid øker risiko for uhelse. Selvivaretagelse er det viktigste du kan gjøre for et annet menneske. «Vi kan ikke, skal ikke ta vare på oss selv på jobb ALENE,» sa Suvatne. Det er jeg enig i. Bevissthet rundt dette er viktig å ta på alvor, ta grep som forebygger omsorgstretthet. Du er nødt til å finne noe som gjør at du står stødig i det som er en del av ditt arbeid. 

Vi kan ikke, og skal ikke, ta vare på oss selv ALENE»

Det vi vet at virker er samtaler, kollegastøtte, lederstøtte. Metodikken og strukturen finnes allerede. Metodikken er veiledning, strukturen er kollegaveiledningsgrupper, og NFF har hatt det siden -90tallet. I Håndboken for kollegaveiledning fremheves at det er du som yrkesutøver som er i sentrum, ikke de fysioterapeutiske metoder du bruker. Erfaringen du får fra veiledningsgruppen i forhold til for eksempel å lytte og å stille de gode spørsmålene, bevisstgjør betydningen av tydelighet i relasjoner, og kan lett overføres til din arbeidssituasjon, enten du er fersk eller vært lenge i gamet. Når du belyser og bearbeider egen yrkesrolle sammen med andre fysioterapeuter fra ulike grener av faget, øker din oppmerksomhet på egne kunnskaper og erfaringer, tanker og meninger, holdninger og verdier, følelser og reaksjoner. Mange fysioterapeuter opplever ofte et gap mellom det de ønsker gjøre for pasienten, og det de har ressurser til å gjøre. Veiledning hjelper til å bearbeide denne avmakten. Gjennom kollegaveiledning inviteres du til å reflektere over hva relasjoner med pasienter, pårørende og kollegaer gjør med deg. Hvem blir du i møte med den andre? Hva gjør det med deg å hjelpe andre mennesker hele tiden? Hva handler det om for deg?

Det er opp til arbeidsgiver å få dette på plass. Din arbeidsgiver har ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Du skal ikke stå i situasjoner som kan føre til fysiske og psykiske skadevirkninger. Et godt argument til ledelsen for å si ja til kollegaveiledning, er at det forebygger omsorgstrettet og er et viktig verktøy for å håndtere utfordringer knyttet til emosjonelle belastninger i fysioterapipraksisen. Gjennom å fange opp slitasje tidlig, fungerer kollegaveiledning som et direkte arbeidsmiljøtiltak som beskytter den ansatte, og bidrar til redusert sykefravær. Pasientsikkerheten øker også når en emosjonelt overskuddspreget og reflektert ansatt gjør færre feil og kommuniserer bedre med pasienter og pårørende. 

Fra 2026 anerkjenner Arbeidsmiljøloven i § 4-3 at et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ikke bare handler om lys, støy og ergonomi – men om menneskelige faktorer som tid, ansvar, emosjonell belastning og støtte i hverdagen.
Selvstendig næringsdrivende må ta tak i dette selv. 

17 timers kollegaveiledning i NFF gjennomføres enten som helgesamlinger eller fordelt over en lengre periode på dagtid/ettermiddag. NFF har to muligheter for kollegaveiledning, digitale og fysiske. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Mange sier at en fordel med digitale grupper, er at det er lettere å åpne seg, snakke fritt, og ta med veiledningsgrunnlag som virkelig berører, at det bidrar til økt selvivaretakelse når deltakerne sitter ulike steder i Norge og er nye for hverandre, sammenlignet med fysiske grupper der deltakere ofte kommer fra samme distrikt eller arbeidssted."

Lytt gjerne til kollegaveileder Sigrid Engen og NFFs Aslaug Skuladottir som gjester Fysiopraten.

Vi minner om at BUF sitt stipend også kan søkes på for å dekke utgift til kollegaveiledning. Les mer om dette her.

Powered by Labrador CMS