Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi - 2026
Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi - Dag 2
Dag 2 av kongressen, med temaet "støtte til små skritt", ga oss et dyptpløyende innblikk i barns iboende drivkraft for utvikling. Fra lekens fundamentale betydning som nevrobiologisk reguleringsverktøy, via naturens helende kraft, til spesialisert kunnskap om skadeforebygging og bekkenbunnsproblematikk hos de minste, ble det tegnet et bilde av en profesjon som i økende grad jobber med hele barnet i dets naturlige miljø.
Leken som nevrobiologisk motgift
Spesialpedagog og logoped Hilde Wallerud Schønberg åpnet dagen med å minne oss om at lek er barnets intuisjon. I en hverdag preget av økt «skolifisering», advarte hun mot å se på lek kun som et virkemiddel for læring. Leken er et mål i seg selv og en grunnleggende biologisk drive på linje med søvn og mat.
Gjennom linsen til den polyvagale teorien og forståelsen av den tredelte hjerne, ble leken beskrevet som en effektiv stressregulator. Den frie leken snakker direkte til de dype, emosjonelle og sanselige delene av hjernen (det limbiske systemet og hjernestammen). Når barn får boltre seg fritt, aktiveres det parasympatiske nervesystemet, noe som fungerer som en motgift mot angst og depresjon. For oss som fysioterapeuter er det viktig å merke seg at boltrelek bidrar til å binde hjernehalvdelene sammen og fremmer selvregulering. Når barnet får styre leken selv, øver det på fleksibilitet og lærer å tolke andres signaler – kompetanser som er avgjørende for sosial og kognitiv resiliens.
Naturen som nøytralt fristed
Denne forståelsen av miljøets betydning ble videreført i presentasjonen av Vill Vekst-prosjektet. Vibeke Paulcha, terapeut ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus, steppet inn på kort varsel for å fortelle om hvordan natur- og aktivitetsbaserte tilnærminger kan fungere som arenaer for livsmestring. I en tid der «skjermtid» dominerer og vi ser en økning i det som kalles nature deficit disorder, tilbyr friluftsterapi og klatring noe annet enn det tradisjonelle terapirommet.
Naturen fungerer som et nøytralt fristed der ungdom kan gå fra å identifisere seg som «syk» til å se seg selv som en «klatrer» eller «friluftsmann». Dette handler om det fysiske, psykososiale og økologiske selvet. Naturen har en unik evne til å redusere stressfysiologi – studier viser at opphold i skogen øker mengden av «natural killer cells» i immunforsvaret, en effekt som vedvarer i uker. Prosjektet understreker betydningen av å flytte helsefremmende arbeid ut dit barna og ungdommen befinner seg, for å skape mestring som ikke føles som behandling.
Å våge å se: Vold og overgrep
En av dagens tyngste, men viktigste bolker handlet om hvordan vi snakker med barn om vold og overgrep. Ole Morten Mouridsen fra Stine Sofies Stiftelse minnet oss om at barn sjelden forteller om overgrep uoppfordret; det er de voksne som må sette temaet på dagsorden. Med statistikk som viser at 1 av 5 barn opplever vold før fylte 18 år, og at barn med funksjonsnedsettelser har opptil fire ganger større risiko, er dette en tematikk vi som fysioterapeuter ikke kan ignorere.
Kropp og sjel henger sammen, og psykiske belastninger manifesterer seg ofte som fysiske symptomer – fra søvnvansker til det vi oppfatter som motorisk klumsethet. Mouridsen ga oss konkrete råd for den sensitive samtalen: Bruk åpne, ikke-ledende spørsmål, tål stillheten, og vær bevisst på egne triggere. Den beste arenaen for disse samtalene er ofte mens man er i aktivitet, der man ikke trenger konstant øyekontakt, noe som er en rolle vi fysioterapeuter ofte kan befinne oss i.
Spesialisert uroterapi og skadeforebygging
Dagen bød også på konkret klinisk fordypning. Uroterapeutene fra Sykehuset i Vestfold presenterte tibialisstimulering som et effektivt tiltak for barn med eneurese (sengevæting) og daginkontinens. Ved å bruke overflateelektroder nederst på foten stimuleres nerverøttene til blæren (S3-roten), noe som hjelper blære og hode til å «bli venner» igjen. Dette er en smertefri behandling som barna kan utføre hjemme, og som gir gode resultater når atferdsendring alene ikke fører frem.
Vi fikk også en viktig oppdatering på skadeforebygging i barneidretten av manuellterapeut Per Olav Moberg Peersen. Han påpeker en bekymringsfull økning i skader hos barn helt ned i 13-14-årsalderen, ofte som følge av tidlig spesialisering og manglende restitusjon. Her er kjønnsforskjeller og biologisk modning sentrale risikofaktorer. For jenter er styrketrening det mest skadeforebyggende tiltaket man kan sette inn tidlig, mens det for begge kjønn handler om å tørre å spise nok for å sikre energitilgjengelighet for restitusjon. Stressreaksjoner i skjelettet (stressfrakturer) er ofte et tegn på en kropp i energiunderskudd.
Move-Play-Explore: Framtidens barnehage
Avslutningsvis presenterte Thilde Kleppe Vårnes intervensjonsprosjektet MoveEarly. Målet her er å skape et barnehagemiljø som fremmer adaptabilitet i bevegelse. Gjennom innovative måleinstrumenter som «The River Challenge», ser man på hvordan barna løser motoriske oppgaver kreativt snarere enn å bare måle prestasjon. Dette fokuset på bevegelseskompetanse i tidlig barndom er avgjørende for å motvirke inaktivitet og fremme helhetlig utvikling.
Utstillere
Også denne dagen fikk vi presentasjon av utstillere. Pearsons presenterte ny utgave av MABC kartleggingsverktøy, Quintet løsninger innen bekkenbunn og elektrostimulering, Camp Scandinavia ortoser og spesialtilpasninger, Drevelin ortopediske tjenester og produkter, Schuchmann hjelpemidler for bevegelse og posisjonering, og Hepro aktivitetshjelpemidler og sitte-/bevegelsesløsninger. Flere av utstillerne har kurs og webinarer som det er mulig å melde seg på.
Fagkafé
Dagens siste økt var fagkafé, der man delte seg opp i ulike interesseområder for erafaringsdeling og fagutveksling. De ulike fagområdene var oppfølging av premature, skolioseoppfølging, spedbarnsasymmetri, lungeproblematikk, habiliteringsbarn, fysioterapeutens rolle på sykehus, helsefremmende og forebyggende arbeid i ulike aldersgrupper, langvarige og sammensatte smertetilstander og ADHD/Tourettes/Autisme. De ulike temaene blir sammenfattet av faggruppeleder og delt sammen med presentasjoner etter kongressen.
Kongressdagen ble avrundet med festmiddag i ekte sørlandsstil med basar og godt selskap.