En viktig bok om barnets beste
“Barnets beste” er et sentralt menneskerettslig prinsipp som skal være førende i beslutningstaking og behandling av barn. Prinsippet står sentralt i FNs barnekonvensjon, og ble i 2014 også tatt inn i Grunnlovens §104. Men hva innebærer det egentlig å ta hensyn til barnets beste, og hvordan kan vi sørge for at prinsippet blir ivaretatt i vår kliniske hverdag? Det er blant spørsmålene som stilles (og besvares!) i boka «En praktisk håndbok om barnets beste. Når juss møter barns hverdag» skrevet av advokat Grethe Gilstad.
Barns menneskerettigheter er forankret i en forståelse av barn som sårbare og i behov av beskyttelse, men samtidig også som selvstendige og kompetente individer med meninger det er verdt å lytte til. Rettighetene er eksplisitt nedfelt i lovverk, men veien til god ivaretakelse av rettighetene kan likevel være lang. En utfordring kan være at vi som samhandler med barn i profesjonsøyemed ikke alltid har god nok kunnskap om barns rettigheter. En annen utfordring kan være at vi til tross for gode kunnskaper likevel strever med å omsette lovverk til konkrete praksiser.
Med boka om barnets beste ønsker Gilstad å bidra til at de som jobber med barn i større grad skal klare å benytte barns menneskerettigheter i arbeidshverdagen. Boka er, med forfatterens egne ord, rettet mot alle som vil ta gode beslutninger for barn, det være seg fagpersoner i barnehage, skole, PPT, barnevern og helsevesen. Boka omtaler sentrale rettigheter slik som barnets rett til å få informasjon, til å uttrykke seg og til respekt for sitt privatliv. Det benyttes konkrete eksempler basert på forfatterens egne erfaringer og historiene til fire fiktive barn: Amira, Ingrid, Niklas og Håkon. Disse barna er i ulik alder og har behov for ekstra oppfølging fra henholdsvis fagpersoner på skolen, i helsevesenet, i barnehage og i barnevernet. Møtene med fagpersonene og hvilken betydning det får for barna og deres utvikling og velvære, løper som en rød tråd gjennom boka. Det reflekteres over profesjonsutøvelse og dilemmaer som oppstår i møte med komplekse hverdagslivsutfordringer og travle arbeidsdager.
Boka er skrevet i en direkte og nærmest personlig tone, der jeg tidvis opplever at forfatteren snakker direkte til meg som leser. Bruken av de fire barnas historier gir en nerve til boka som gjør at jeg får lyst til å lese videre for å finne ut hvordan det går med dem. Samtidig gir boka en oversiktlig presentasjon av fagstoff, med informative overskrifter og punktvise oppsummeringer underveis. På denne måten egner boka seg også som et oppslagsverk om lover og rettigheter sentralt for arbeid med barn og ungdom.
Jeg anbefaler boka til alle som arbeider, eller ønsker å arbeide med, barn og ungdom. Den kan bidra til bevisstgjøring og refleksjoner knyttet til egen profesjonsutøvelse, og kan med fordel benyttes som utgangspunkt for viktige faglige diskusjoner på arbeidsplasser. Eksemplene fra ulike fagfelt gir innblikk i andre profesjonsutøveres arbeid, noe som vil utgjøre en nyttig kunnskapsbase for samarbeid på tvers av profesjoner og sektorer. Med andre ord: Lesing av denne boka anses som å være til barnets beste!
