Hovedårsakene til at ungdom slutter i idrett
Hvorfor slutter så mange ungdommer i organisert idrett? Lars Erik Espedal ved Norges idrettshøgskole har undersøkt ungdommers og foreldres egne erfaringer med frafall. Funnene peker blant annet på tidspress, prestasjonsfokus, skader og økonomi – og viser samtidig et potensial for en ungdomsidrett med større rom for lek, fellesskap og deltakelse på egne premisser.
Lars Erik Espedal ved Norges idrettshøyskole har sett på årsaken til at ungdom slutter i organisert i drett. Med tanke på å forhindre frafall synes han vi bør lytte mer til ungdom og foreldre sine opplevelser.
Han har tatt utgangspunkt i Ung-data undersøkelsen i 2018, og har analysert 3000 kortsvar. I tillegg har han gjennomført 40 intervju av foreldre med barn i langrenn og fotball. Han finner at overgangen ungdomsskole og videregående er kritisk med tanke på frafall, og finner følgende hovedårsaker til at ungdom slutter:
Hektiske hverdager: ungdommer prioriterer skole og venner
De fleste er med for gøy, og føler at idretten fokuserer mest på de som vil satse
Sosiale grupper går i oppløsning
Skader og sykdom
Økonomiske barrierer.
Ut fra svarene han har hentet inn ser det ut til at det litt forenkla er to grupper ungdommer i idretten: en gruppe føler at idretten er svært meningsfull, blir oppslukt av idretten, og kjenner på en sterk tilhørighet. Ei mye større gruppe driver med idrett fordi det er gøy, de får være sammen med venner, og de har noe å gjøre på fritida. Han ser at de fleste som slutter er i den sistnevnte gruppa – idretten blir for seriøs og tidkrevende, de vil bruke tid på andre ting.
Når det gjelder skader og sykdom, den fjerde vanligste frafallgrunnen, mener Espeland at vi må ta fysisk og mental tåleevne mer på alvor – også for de som satser.
Ut ifra svarene i undersøkelsen mener forskeren at vi har et spennende potensiale i ungdomsidretten når det gjelder å fremme aktivitet. Han foreslår tiltak som åpne haller, kreativitet og fri lek som et supplement til den organiserte treninga. Det er også viktig å løfte fram at en fortsatt kan være med, selv om en ikke vil investere all fritida på idrett. Meningsfull deltakelse trenger ikke å handle om å prestere bedre.
Han avslutter med at dette ikke handler om å ta bort mulighetene til de som satser, men å gi et alternativt tilbud til de som ønsker.
Norges idrettsforbund er samarbeidspartner i forskningsprosjektet.
Litteratur:
Lars Erik Espedalen (2026). Organized sport in the lives of young Norwegians: Participation, exit, and social inequality. https://hdl.handle.net/11250/5350328
