Verdens fysioterapidag 2026: Aktivitet og deltakelse gjennom hele barndommen

I anledning Verdens fysioterapidag har International Organisation of Physiotherapists in Paediatrics (IOPTP) utarbeidet materiell om blant annet fysisk aktivitet, fysioterapeutens rolle, hjerte- og karsykdom og hjerneslag hos barn og unge.

Fysisk aktivitet legger grunnlaget for god helse

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har betydning for langt mer enn fysisk form. Aktivitet støtter motorisk utvikling, muskel- og skjeletthelse, psykisk helse og kognitiv utvikling, og bidrar til aktivitet og deltakelse. Gode aktivitetsvaner etablert i barndommen kan samtidig støtte god helse gjennom hele livet.

Likevel er det mange barn og unge som ikke er tilstrekkelig aktive. I materialet som er utarbeidet til Verdens fysioterapidag vises det blant annet til at bare rundt 19 prosent av ungdom mellom 11 og 17 år når anbefalingene for daglig fysisk aktivitet. Barn med funksjonsnedsettelser deltar generelt også mindre i fysisk aktivitet enn jevnaldrende.

Fysioterapeuten kan bidra til å skape muligheter for aktivitet

Barne- og ungdomsfysioterapeuter har en viktig rolle i å fremme aktiv lek og fysisk aktivitet. Dette innebærer blant annet å identifisere barnets ressurser og eventuelle helserisikoer, vurdere funksjon og legge til rette for trygge og individuelt tilpassede tiltak.

Materialet fremhever også betydningen av å integrere aktivitet i hverdagen, utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter og ta utgangspunkt i familien og barnets egne forutsetninger. Aktiviteten bør være lystbetont og bidra til motivasjon og deltakelse over tid.

For barn med funksjonsnedsettelser er mobilitet i seg selv en viktig mulighet for aktivitet og deltakelse. Manuell eller elektrisk mobilitet kan støtte selvstendighet, læring, sosial deltakelse og engasjement.

Når barnet har hjerte- og karsykdom

Årets tema for Verdens fysioterapidag retter særlig oppmerksomheten mot hjerte- og karsykdom og hjerneslag. Også barn og unge kan ha medfødte eller ervervede hjerte- og karsykdommer, og enkelte tilstander i muskel- og skjelettsystemet kan påvirke hjerte- og lungefunksjonen.

For barn med kjent hjertesykdom kan fysioterapeuten blant annet vurdere funksjonskapasitet og toleranse for aktivitet og, i samarbeid med det medisinske teamet, bidra til et passende aktivitetsnivå. Etter kirurgi eller alvorlig sykdom kan fysioterapeuten støtte en strukturert og gradvis tilbakeføring til aktivitet.

Et viktig poeng i materialet er at man ikke automatisk bør velge unødvendig hvile fordi et barn har en hjertetilstand. Aktiviteten må vurderes og tilpasses det enkelte barnets diagnose, kliniske status og toleranse for belastning.

Hjerneslag rammer også barn

Hjerneslag og andre cerebrovaskulære tilstander forekommer også i barne- og ungdomsårene. I materialet til årets markering anslås det at 2–13 av 100 000 barn og unge rammes av hjerneslag hvert år. Tidlig identifisering, aktiv rehabilitering og støtte kan ha stor betydning.

Fysioterapi kan blant annet omfatte tidlig vurdering, målrettet og oppgavespesifikk trening, mobilitetstrening og støtte til aktivitet og deltakelse gjennom oppveksten. En familiesentrert tilnærming står sentralt.

Aktivitet på barnets premisser

På tvers av årets materiell er det ett budskap som står særlig tydelig frem: Barn og unge trenger muligheter til å bevege seg, leke og delta – også når sykdom eller funksjonsnedsettelse gjør det nødvendig med tilrettelegging.

For barne- og ungdomsfysioterapeuten blir et sentralt spørsmål derfor ikke bare hvor mye barnet kan være i aktivitet, men hvordan vi kan legge til rette for trygg, meningsfull og inkluderende aktivitet og deltakelse.