Oppdaterte retningslinjer for fotstillinger
Det har skjedd en utvikling i forståelsen av fotstillinger hos barn. En prosjektgruppe i Trondheim kommune, ledet av fysioterapeutene Gøril Eide og Jukka Immonen, har nå revidert retningslinjene for barneplattfot, inntåing og tågange. Vi har tatt en prat med dem om hva som er nytt. Budskapet er tydelig: Vi må i større grad tørre å la normalen være normal.
Da retningslinjene for fotstillinger ble utarbeidet i 2018, var planen at de skulle revideres etter fem år. Målet var å sikre at praksis fortsatt hviler på et solid, kunnskapsbasert grunnlag. Nå foreligger de reviderte retningslinjene, og arbeidet har vist at mye av det som tidligere ble ansett som god klinisk praksis, ikke lenger støttes av litteraturen. Prosjektgruppen har gått systematisk gjennom hundrevis av artikler for å sikre høy kvalitet på kunnskapsgrunnlaget. Resultatet er en dreining bort fra intervensjon og over til mer normalisering.
Barneplattfot
Tidligere var tiltak som hvile, restitusjon, is, NSAIDs og ortopediske såler vanlige anbefalinger for barn med fleksible plattfot. De nye retningslinjene er tydelige: litteraturen støtter ikke dette. For barn med fleksibel plattfot er budskapet at dette er en normal tilstand. Nyere studier viser ingen effekt av spesialtilpassede såler sammenlignet med gode sko og enkle såler fra butikken. I den forrige versjonen av retningslinjen sto det at det var en sammenheng mellom overvekt og plattfot, og at vektreduksjon var anbefalt. Etter ny gjennomgang er denne anbefalingen nå tatt bort. Dersom fysioterapeuten ved undersøkelse vurderer at barnet har en rigid plattfot, skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten, men for den fleksible plattfoten er fysioterapeutens viktigste oppgave å gi god informasjon og å trygge foreldrene.
Inntåing
Flere tidligere risikofaktorer, som å sove på magen eller sitte på føttene, er fjernet. Inntåing retter seg som regel av seg selv uten intervensjon. Retningslinjene presiserer nå at spesialtilpassede sko, skinner og annet utstyr ikke er anbefalt. Det eneste unntaket er alvorlig grad av metatarsus adductus, men dette er en tilstand som ofte allerede er fanget opp i spesialisthelsetjenesten. Fysioterapeutens rolle er å være oppmerksom på eventuelle underliggende nevrologiske årsaker, og ellers gi god informasjon og trygging.
Tågange
Idiopatisk tågange forekommer hos ca. 5 % av femåringer. Av disse vil 80 % ha en normal gange innen de er 10 år, helt uten behandling. En stor Cochrane-oversikt bekrefter at det er lite eller ingen dokumentasjon som ser på effekten av konservative tiltak, derfor manes det til forsiktighet før man setter i gang tøyeregimer eller styrketrening. Dersom bevegeligheten er betydelig nedsatt, skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering.
Et verktøy for trygghet i praksis
Retningslinjene er utformet for fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Immonen trekker frem at de er et spesielt nyttig verktøy for studenter, turnusfysioterapeuter og klinikere med mindre erfaring. Det er ofte et stort press fra foreldre om å behandle fotstillinger, og retningslinjene gir fysioterapeuter en god faglig forankring for å heller tilby riktig informasjon og trygge foreldre.
Immonen og Eide håper at disse retningslinjene vil bidra til at barn med disse fotstillingene skal bli møtt på en lik og profesjonell måte, uavhengig av hvor i landet de bor. Ved å bruke de reviderte retningslinjene slipper fysioterapeuter å finne opp kruttet på nytt og kan heller fokusere på å formidle at mye av det vi før trodde var avvik, faktisk er en del av den normale utviklingen.
Veien videre
Prosjektgruppen håper nå at fysioterapeuter over hele landet tar retningslinjene i bruk. De har allerede presentert arbeidet ved NTNU, for kursledere i Norsk Fysioterapeutforbund, og gjennom fagkronikk i fysioterapeuten. De er nå i sluttfasen med å revidere retningslinjene for spedbarnsasymmetri, som vil publiseres når de er klare. Eide og Immonen understreker verdien av å være kritisk til egen praksis og oppfordrer andre til å søke Fysiofondet for å gjennomføre lignende kvalitetsforbedringsprosjekter. Det har vært et omfattende arbeid, men støtten fra arbeidsgiver i Trondheim kommune har gjort det mulig å prioritere denne viktige fagutviklingen.
