Bekymringsfullt skolefravær
- Hva gjør fysioterapeuten?
Bekymringsfullt fravær, skolevegring eller ufrivillig skolefravær har vært en økende tematikk de siste årene. NRK skrev i mai om at skolefraværet øker. Flere fagpersoner og foreldre uttrykker at fraværet er et betydelig problem, men at mangelen på et nasjonalt register gjør det vanskelig å vite hvor stort omfanget egentlig er og hvordan man best kan lage tiltak for å hjelpe disse elevene. Det er vanskelig å peke på enkeltårsaker til den økende trenden.
23. oktober kom det en rapport på perspektiver på langvarig skolefravær fra Redd Barna med tittelen “Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet”. Rapporten bygger på samtaler med 28 barn og unge (12–18 år) med langvarig skolefravær (over ett år) samt møter med foreldre og fagpersoner. Målet er å forstå hva som fører til fravær, hvordan det oppleves, og hva som må til for å forbedre situasjonen. Funnene viser at langvarig skolefravær er et alvorlig brudd på barns rettigheter, og at dagens systemer ofte ikke klarer å gi barna den støtten de trenger. Rapporten viser at langvarig skolefravær ofte handler om utrygge skolemiljøer, manglende relasjoner, lite tilrettelegging og svake systemer for oppfølging.
Hva kan vi som fysioterapeuter egentlig gjøre for å forebygge skolefravær?
Etter henvendelse i Forum for barne- og ungdomsfysioterapi på Facebook har vi kommet i kontakt med tre fysioterapeuter som forteller hvordan de bidrar inn i tematikken skolevegring med sin kompetanse.
Bjørnar Bakke Liaskar i Bodø kommune forteller at fysioterapeuter jobber tett med skole og lærere, og kan bidra inn mot saker som gjelder skolevegring eller bekymringsfullt fravær. Kommunen har utarbeidet en veileder for bekymringsfullt fravær. Her nevnes ikke fysioterapeuter direkte, men fysioterapeutene kan inviteres inn i tverrfaglige team på de ulike skolene dersom skolen ser behov for det. I mange tilfeller med skolevegring er kroppsøvingsfaget det første elevene faller ut av. Det er også det stedet som fysioterapeuter ofte kan bidra med å tilrettelegge. Her er det muligheter for å lage et alternativt opplegg for elevene, som igjen kan være med på å redusere risikoen for å falle ut av skolen. Et alternativt opplegg kan også sikre at eleven får karakter i faget, og kan øke mulighetene for å komme seg videre i et skoleløp.
Trude K Hellesen ved Familiens Hus i Kristiansand deltar i et prosjekt i kommunen med opprettet skolefraværsteam som består av psykolog, familieveileder, barnevernspedagog, PP-rådgiver og fysioterapeut. Teamet går inn i saker som er henvist fra barne- og ungdomsskoler i bydelen, hvor det er begynnende bekymringsfull skolefraværsproblematikk. Teamet går som hovedregel ikke inn i saker som er helt fastlåste og som allerede har flere instanser inne, som BUP og Statped, men at det også gjøres unntak i krevende saker. Skolefraværsteamet har fokus på tidlig og samtidig intervensjon for å forhindre at skolefraværsproblematikken eskalerer. Det er skolene som kaller inn til møter, og representanter fra skolen og familien deltar i tillegg til hele skolefraværsteamet. Det blir satt opp oppfølgingsmøter etter ca 6 uker for evaluering av tiltak, og det er i snitt 2 – 3 møter pr sak. Oppmerksomheten er alltid rettet mot hva som er viktig for barnet og familien akkurat nå.
Trude forteller at problematikken ofte starter med litt fravær. Etter hvert er det vanskelig å komme seg inn skoleporten og senere vanskelig å komme seg ut døren hjemme. Årsakene til skolefravær er ikke tydelige, men Trude ser at det ofte er sammensatt, der det kan være endringer i familielivet, psykosomatiske utfordringer, engstelse, mangel på venner, utenforskap og mobbing.
Å bruke fysioterapi-blikket i skolefraværssaker er del av den tverrfaglige tilnærmingen for å se barnet som helhet, mer rettet mot kropp og fysisk funksjon. Fysioterapeuten deltar på hjemmebesøk og møter barnet og familien i trygge omgivelser for å skape en relasjon. Det er fint å kunne skape relasjon gjennom en aktivitet i hjemmet fremfor i et møterom på skolen, da det blir mindre formelt. Fysioterapeuten kan møte barnet både på hjemmebane, i skolen og ved Familiens Hus for å kunne undersøke og gi tiltak.
Trudes rolle i disse sakene er varierende, og det er ikke alltid fysioterapeutens tiltak skal prioriteres. Noen har kroppslige plager som er årsak til fraværet, og ofte kan det være angst eller annen sammensatt problematikk. Barn som har mye spenninger i kroppen kan trenge bevegelseserfaringer for å bryte bevegelsesmønstre og åpne opp for pust og få redskaper for å få bedre kroppsbevissthet. En viktig rolle er å hjelpe barna å ta leken tilbake, skape store bevegelser og slippe til pusten og latteren. Fysioterapeuten kan bistå med avspenning- og groundingteknikker slik at barnet kan bli kjent med egen kropp og forstå kroppens reaksjonsmønster. Psykoedukasjon er nyttig for å formidle at kropp og psyke henger sammen, og for å vise hvordan måten vi bruker kroppen vår kan påvirke hvordan vi har det. Det at en sterk kropp også gir en sterk hjerne, er noe som videre kan redusere stress, motvirke angst og indre uro og kan fremme god søvnkvalitet. Det anbefales å finne en aktivitet som barnet er motivert for og trives med, og som gir opplevelser av mestring.
Trude forteller at kroppsøving ofte er det første faget barna ikke ønsker å delta i. For mange kan det være de sosiale interaksjonene og det å forstå regler og spill som er vanskelig. Det finnes mange gode tiltak for tilrettelegging i kroppsøving for å fremme tilstedeværelse. Selv om barnet ikke er på skolen understreker Trude at det er viktig å holde på fritidsaktiviteter for å ivareta både fysisk aktivitet i tillegg til den sosiale arenaen. Trude erfarer at det er en stor fordel med at flere tjenester kommer inn samtidig for kartlegging og ivaretakelse av både barnets og familiens behov. Når en jobber tverrfaglig i team med ulik fagkompetanse og perspektiv vil ulike tiltak kunne iverksettes samtidig, noe som har vist seg å være nyttig når målet er økt tilstedeværelse på skolen.
Frida Eili Espeland i Askøy kommune forteller om arbeid med skolevegring fra kommunalt perspektiv. I Askøy kommune møter man problemstillingen på ulike måter, både i stressmestringsgrupper med angst- og vegringsproblematikk, ansvarsgrupper, og i prosjekt med mestringsprogram for barn med bekymringsfullt skolefravær.
Energisenteret ved Haukeland driver mestringsprogram og gjennomfører mestringsuker for barn og foresatte som lever med somatisk sykdom. Askøy kommune har i samarbeid med Energisenteret ved Haukeland prøvd ut metoden også for barn med bekymringsfullt skolefravær der det ikke foreligger somatisk sykdom som primærårsak til fraværet. Mestringsuken gjennomføres som en intensiv uke der barn og én foresatt deltar sammen. Programmet inkluderer samtaler med barn og foresatte, praktisk aktivitet i mindre grupper, blant annet i gymsal, separate og felles økter for barn og foreldre og opplæring i tema som stress, følelser, krav og forventninger. En psykolog fra PPT underviser om skolevegring og vegringens funksjon, mens veiledere fra kommunen tilbyr emosjonsfokusert foreldreveiledning. Siste dagen avsluttes med et oppsummeringsmøte der skole, kontaktlærer og avdelingsleder deltar. Her legges en konkret plan for videre arbeid, basert på erfaringene fra uken. Etter mestringsuken er det et nytt møte etter 3 uker med aktuelle instanser der ansvarsområder blir gått gjennom på nytt og tydeliggjøres, i tillegg til en evalueringssamtale etter 6 måneder. En sentral del av arbeidet under mestringsuken er det tverrfaglige perspektivet. Her deltar blant annet skole, fysioterapeut, psykolog, lege og sosionom. Sammen med barnet og foreldrene undersøker man hvor utfordringene ligger: mestringsarenaer, relasjonen til foresatte, forventninger og krav, tilhørighet i klassen, sosiale relasjoner, forholdet til lærer, lærevansker og barnets generelle livssituasjon – både hjemme, sosialt og på skolen. Denne helhetlige tilnærmingen gir ofte et langt bredere bilde enn det skolen alene har mulighet til å innhente. Skolen arbeider ofte allerede mye med tiltak, men har gjerne begrensede ressurser. Tverrfaglig samarbeid gjør det mulig å sette inn mer treffsikre og effektive tiltak.
Fysioterapeuten har en viktig rolle i å se barnet som helhet. Mange barn med skolevegring opplever manglende mestring og tilhørighet, og her kan fysisk aktivitet være et verdifullt verktøy. Fysioterapeuten har særlig kompetanse i å legge til rette for mestring og deltakelse på alle nivå, og kan være en ressurs for at andre faggrupper som møter barn på ulike arenaer kan bruke fysisk aktivitet på denne måten. Fysioterapeuten kan sammen med barnet være med å snakke kroppens språk, og dette kan være nyttig når det er vanskelig å sette ord på tanker og følelser, som krever et visst modenhetsnivå. Gjennom fysisk aktivitet kan man fremme aktivitet som skaper mestring og mestringstro, få positive relasjoner til andre som deltar i aktiviteten og på denne måten skape trygghet. Utfordringer knyttet til selvregulering – som å sitte i ro, døgnrytme eller håndtere stress – er ofte sentrale, og fysisk aktivitet kan være med å avhjelpe dette. God regulering gjennom bevegelse bidrar til bedre forutsetninger for læring og deltakelse i skolehverdagen. Frida forteller at det er interessant å se at det er like mange årsaker til skolefraværet som det er barn som er borte fra skolen. Derfor er det vanskelig å komme med samme løsning på fraværet til flere barn. Erfaringene fra mestringsprogram så langt viser at man i noen tilfeller har fått ned fraværet, samarbeidet mellom voksne er blitt bedre, og barnet har fått en tydelig forståelse av hva som forventes når fravær oppstår. I andre tilfeller har ytre faktorer, som bytte av lærer, ført til at planen ikke har blitt fulgt i samme grad. Dette understreker betydningen av kontinuitet og forankring av tiltakene i hele systemet rundt barnet.
I tillegg til prosjektet med mestringsprogram forteller Frida at Askøy kommune deltar i stressmestringsgrupper i skolehelsetjenesten på barne- og ungdomsskolen. Dette er blant annet basert på Cool Kids. Her jobber man med kroppsbevissthet, forståelse av kroppens signaler og regulering av stress og følelser.
Frida forteller at det tidligere ofte kom henvendelser fra skoler basert på tilrettelegging i kroppsøving, men erfaring viser at utfordringen sjelden handler om fysisk prestasjon og deltakelse i seg selv. KRØ er et fag der vegring ofte kommer til syne først. Faktorer som påvirker dette kan være at timene ofte er mindre forutsigbare, og relasjonen til læreren ofte er svakere ettersom det er vanlig å ha en annen lærer i KRØ. I tillegg er gymtimer i et miljø med høyere lydnivå og generelt mer stimuli, og man baserer seg mye på verbal instruksjon, som kan forsterke utfordringer barn og ungdom kan ha. Tilrettelegging i KRØ har ofte en positiv overføringsverdi til skolenærvær generelt, og kan forebygge utvikling av større fravær.
Mer om mestringsukene ved Haukeland sykehus kan du også lese om her.
Redaksjonen takker for innspill og innsyn i jobbhverdagen til fysioterapeuter som møter denne problemstillingen, og vi tar gjerne imot ytterligere innspill. Kontakt oss gjerne på redaksjonbuf@fysio.no. For innspill på tilrettelegging i kroppsøving, se gjerne artikkel i Tidsskriftet i barne- og ungdomsfysioterapi fra 2022.
