Til deg, som ikke var på fagdagen i NASKO

Programmet

På programmet var det ulike tema som både fikk frem NASKOs satsningsområde så langt og fokus på det videre arbeidet. I år, som i fjor, var det et gruppearbeid der deltakerne fikk direkte innflytelse på hva de mener forskerne i NASKO skal fokusere på. Det er derfor svært uheldig at så få fysioterapeuter var til stede, for vi trenger deltagelse fra den tverrfaglige helsestasjon- og skolehelsetjenesten i utviklingsarbeidet.

Et kompetansemiljø for fremtiden

FHIs områdedirektør Dagfinn Mørkrid Thøgersen og avdelingsdirektør i NASKO, Hanne Nissen Bjørnsen innledet fagdagen og refererte begge til at helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal løse et “wicked problem”. Det er sammensatte problemer med sammensatte årsaker uten klare svar. De trakk frem forskning og kunnskap som muligheter til å løse “wicked problems” og at det er viktig å forebygge, forhindre og redusere risikofaktorer og å styrke helsefremmende og forebyggende faktorer. Forskning på og evaluering av tiltak bør inngå i et kontinuerlig forbedringsarbeid rundt praksis. Nissen Bjørnsen viste til Regjeringen med nullvisjon for utenforskap og viktigheten av helsetjenestene for inkludering av barn og unge. Hun trakk også frem Folkehelserapportens temautgave 2025 som viser en reell og bekymringsfull økning i psykiske plager blant barn og unge. FHI trekker særlig frem søvnvansker, skolestress og ensomhet som mulige årsaker. 

NASKOs første leveår: Hva har vi gjort, hvor er vi nå?

Marit Dromnes Manvik og Boye Welde fra FHI NASKO la blant annet frem ulike pågående prosjekter, som studie på arbeidsmetoden MEST, om hvordan skolehelsetjenesten kan fremme helsekompetanse. Dette er noe som er av særlig interesse for oss skolefysioterapeuter. De har utviklet forskningsnettverket FORSKHE – forskningsnettverk for helsestasjons- og skolehelsetjenesten - FHI og oppfordret alle som er interesserte i forskning om, med og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge å melde seg inn der. 

NASKO vil samarbeide med det nye Kommunale Pasient Registeret (KPR) for helsestasjon og skolehelsetjenesten som kommer høsten 2025. Høyde, vekt og ammestatus er de første dataene som registreres i KPR. Norge har ikke hatt et nasjonalt register over målingene før, og dette vil gi store forskningsmuligheter.

NASKO er opptatt av brukermedvirkning fra praksisfeltet og har en tverrfaglig og praksisnær referansegruppe bestående av jordmødre, fysioterapeuter, helsesykepleiere og helsestasjonsleger. Marte Holmeide fra Melhus kommune er fysioterapeut i referansegruppa. Det viktigste bidraget fra NASKO i år er kanskje at NASKO har samlet ressurser for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Helsebiblioteket. 

En solid grunnmur for god barndom

Barneombud Mina Gerhardsen hadde et innlegg der hun blant annet trakk frem laget rundt barn og behov for kompetanse, kapasitet og likeverdige tjenester. Per i dag er det for store kommunale variasjoner ift. hva som er akseptabelt. Hun oppfordret til å sjekke ut Barnebarometeret som har kartlagt barn og unges ønsker. Barneombudet fikk stor applaus når hun sa at man burde forebygge fremfor å satse når det er for seint. Utfordringa er hva politikerne er villig til å bruke penger på, for en ungdomsfengselplass koster 20 millioner kroner. Hun konkluderte med at “Vi må jobbe hver dag med å lukke gapet mellom hva vi vet og hva vi gjør”.

Hjerneråte: Digitale "zombier": Medienes fremstilling av skjermbruk og sosiale medier

Jens Christoffer Skogen fra FHI snakket om uttrykket “brain rot” som har blitt brukt mye i mediene de siste årene. Han har ikke funnet kunnskapsgrunnlag som støtter at det er faktiske effekter av “hjerneråte” av overdreven skjermbruk. Han trakk også frem at det foregår mye skremselspropaganda forkledd som helseopplysning. Blant annet viste han til et innlegg fra Aftenposten 05.06.2025- der det stod at “skjermbruk pluss autisme = sant?”. Tilsvarende kjenner man igjen fra 1880- tallet da det var frykt for bibliomani, for effekten av overdreven lytting på radio på 1930- tallet og TV-titting på 1960-tallet.

Helseøkonomi: Ambisjoner koster – hvem betaler regningen?

Christina Edwards fra FHI NASKO/NTNU snakket om de store ambisjonene for helsevesenet samtidig som det er mangel på helsepersonell. Spørsmålet blir da hvordan man skal prioritere; HPV-vaksine eller samtale om psykisk helse? Det er tre hovedkriterier for prioritering av helse i Norge: effekt, ressurs og alvorlighet. Kostnadseffektiviteten er kjent ved HPV-vaksine, men ikke ved samtale om psykisk helse. Helsestasjons- og helsetjenesten har vært utelatt fra mye forskning fordi et kvantitativt kunnskapsgrunnlag har manglet. Likevel, i den siste prioriteringsmeldingen står det at det skal være lav terskel for å ta kontakt med f.eks fastlege eller helsestasjon. 

Vurdering av tiltak i tjenestene 

Arnfinn Helleve, FHI, Senter for evaluering av folkehelsetiltak snakket om at det er viktig å forstå helsestasjonen og skolehelsetjenesten som en del av folkehelsearbeidet. Det kreves innsats på ulike nivå for at folk skal ha det bra. Folkehelsearbeid er verdistyrt, en tar et valg om å innrette samfunnet på en måte for å gi en retning. Man har en utfordring, setter i gang et tiltak og når et mål. Det kan være vanskelig å identifisere utfordringen og vansker med å forstå mekanismene. Han viste til en effektevaluering av et lag rundt eleven fra 2020. Den viste at, til tross for store ambisjoner for måloppnåelse i skolelaget, var effekten kun bedre på det som omhandlet samhandling innad på skolen. Han mente det var mye å hente på hvordan ulike aktører samarbeider på en måte som gir mening, og at effekten da kanskje er stor nok uten at alle målene er innfridd. 

Arbeidsverksted: Dine spørsmål – fremtidens forskning?

I denne posten på programmet ble salen delt inn i grupper der de som jobbet i svangerskapssomsorg og helsestasjonen 0-5 år skulle foreslå aktuelle forskningsspørsmål for Foreldreveiledningsprogram og/eller Tverrfaglig samarbeid i helsestasjonen

De som jobbet i skolehelsetjenesten og Helsestasjon For Ungdom skulle foreslå aktuelle forskningsspørsmål for Forebygging av utenforskap og ensomhet og/eller Samarbeid om folkehelse og livsmestring. 

I arbeidsverkstedet var det påfallende og uheldig hvor få som representerte andre profesjoner i helsestasjon og skolehelsetjenesten enn helsesykepleiere. Vil vi påvirke må vi være der det skjer og delta i utviklingsarbeidet for å bidra til å styre kursen på arbeidet.

Avslutningsvis var det ulike fremlegg, blant annet om Helsedirektoratet normerende og nasjonale Skjermråd for barn og unge - Helsedirektoratet og om Helsekompetanse for likeverdige tjenester ved vår egen Kirsti Riiser, FHI NASKO/OsloMet. Hun fortalte om helsekompetanse hos småbarnsforeldre med innvandrerbakgrunn. Hun drøftet også definisjonen helsekompetanse og hvilke muligheter det gir i møtet med foreldre og barn. Hun anbefalte boken Helsekompetanse. Teori, forskning og praksis 

Sofasamtale

Faggruppeleder deltok i sofasamtale med barneombudet, representanter fra ulike organisasjoner og utdanninger om “Hva betyr likeverdige og mer kunnskapsbaserte tjenester, og hvordan får vi det til sammen?”

Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi hadde et 2 minutters innspill, der vi trakk frem følgende:

For mer kunnskapsbaserte tjenester er det behov for

1. Treffpunkt, der de ulike faggruppene møtes for å etablere felles kunnskapsgrunnlag og forklaringsmodeller

2. Samarbeid på tvers av organisering for å unngå “silotenkning”

3. For å være god tverrfaglig må vi også være gode enfaglig

4. En felles idebank som gir oversikt over verktøy som kommunene har prøvd ut og evaluert

5. Forskning på arbeidet for å kartlegge hvilke tiltak som virker og ikke.

For å få likeverdige tjenester må vi:

1. Sette Nasjonale føringer ut i praksis, slik at tjenestene blir mer effektive, tverrfaglige, helsefremmende og forebyggende
   Det betyr:
   - en omstilling fra individbehandling til mer systemarbeid i helsestasjon, barnehage og skole
   - endring av hva som etterspørres i statistikken for å bidra til dreining over til arbeid på systemnivå. Derfor har vi store forhåpninger til det nye Kommunale pasientregisteret for helsestasjon og skolehelsetjeneste og i revideringen av KPR for tjenester innen helse og omsorg. 
2. Økt fokus på tverrfaglighet i utdanningene: der man lærer hvordan man kan samarbeide på tvers av profesjoner

Vi opplevde at det var stor samstemthet i panelet om punktene over. I løpet av fagdagen ble det også tydelig med viktigheten av å treffes og felles drøfting, for hva vi eksempelvis legger i helsefremmende og forebyggende arbeid? Til neste års fagdag ønsker vi oss enda mer tverrfaglighet og mer konkrete suksesshistorier på hva man får til på systemnivå i den tverrfaglige helsestasjonen og skolehelsetjenesten rundt om i landet. Takk til NASKO som inviterer inn!