Erfaringer fra kommune
Risikolek og psykisk helse – erfaringer fra Kongsberg kommune
Engasjementet ble tent
I Kongsberg kommune, som mange andre kommuner i landet, har det over tid vært fokus på psykisk helse for barn og unge. Kommunen har mange ulike tilbud både av forebyggende og oppfølgende karakter. I overgangen 2023/2024 ble vi fysioterapeutene i tjenesten utfordret fra vår ledelse på hvordan vi kunne bidra til dette arbeidet med et forebyggende fokus.
Med leken som vårt “hjertebarn” gikk vi inn i et pilotprosjekt der vi ønsket å se på sammenhengen mellom risikolek og psykisk helse. Prosjektets utgangspunkt var vårt engasjement som fysioterapeuter for den frie leken, utforsking og mestring. Hvordan leken påvirker barnas hverdag, og dermed også deres psykiske helse. Vi hører mye om at barn er mer stillesittende enn før, at de bruker mer tid på skjerm og leker mindre i naturen. Begreper som «curlingforeldre», «helikopterforeldre», «bomullsbarn» og «hvordan gjøre barn mer robuste» er gjengangere når vi leser oppslag i medier. Vi vet at samfunnet har hatt økt fokus på trygghet og sikkerhet og at det kan ha gått utover noe av barnas muligheter til frilek, boltrelek og risikolek.
Et pilotprosjekt blir til
Sammen med Cora Ebner, vår kommunepsykolog tilknyttet aldersgruppa 0-5 år, startet vi utviklingen av et pilotprosjekt der vi ville se på sammenhengene mellom lek og psykisk helse. Det ble tidlig klart for oss at vi måtte snevre inn fokuset, og vi bestemte oss for å se nærmere på risikoleken og dens betydning for barns psykiske helse. Vi avgrenset pilotprosjektet til å omhandle barn 0-5 år. Vårt hovedfokus var å nå ut til foreldregruppen. Da vi vet at over 90% av barn går i barnehage, tok vi kontakt med virksomhetsleder for barnehagene for et samarbeid. Hun tente på ideen vår og prosjektet ble forankret i ledelsen hos oss og i barnehagene. Vi plukket ut tre barnehager som raskt takket ja til å være med. I disse tre barnehagene gjennomførte vi et personalmøte og et foreldremøte.
Fra ide til ferdig «produkt»
Målet vårt var å bevisstgjøre de voksne lekens betydning for barns psykiske helse. Vi ønsket at foreldre og ansatte i barnehagen skulle reflektere rundt hva barna øver på gjennom leken samt deres egne holdninger og grenser når det kom til herjelek og annen risikofylt lek. Vi ønsket å finne en balanse mellom teoretisk kunnskap og refleksjon via praksisnære eksempler som de voksne kunne kjenne seg igjen i.
Det teoretiske grunnlaget hentet vi gjennom å lese artikler og faglitteratur på temaet. Vi støttet oss mye til Lunde og Brodals «Lek og læring i et nevroperspektiv- hvordan gode intensjoner kan ødelegge barnas lærelyst» og Sandseter og Kvalnes «Risikofylt lek – en etisk utfordring».
For å forstå hva psykisk helse kan handle om for denne aldersgruppa, brukte vi definisjonen av psykisk helse som er publisert på Helsenorge.no; «God psykisk helse kan vi forstå som at du trivst i kvardagen din, at du kjenner tilhøyrsle og meining i livet, og at du taklar vanlege utfordringar som dukkar opp». Denne definisjonen opplevde vi at var lett å knytte til barns hverdag og hvordan også små barn har en psykisk helse.
Med bakgrunn i teorien vi fant ble fokuset vårt på viktigheten av den frie leken, hvorfor barn leker, risikolek, barns naturlige utforskertrang og hvordan vi som voksne kan hemme eller fremme leken. Vi la vekt på viktigheten av å la barna skape seg et erfaringsgrunnlag som kan bidra til å bygge opp strategier de kan ta med seg videre når de skal håndtere livets utfordringer senere. Vi snakket om både søken etter spenning, mestring av frykt og barns egen evne til risikovurdering. Vi har reflektert sammen over hvordan barna skal klare å håndtere livet som voksne hvis de ikke får øve som barn. Det var viktig for oss å nyansere temaet og legge vekt på at alle barn er forskjellige. Det betyr at barn har ulike behov når vi som voksne skal støtte deres utforskning. Det vil være ulikt hvor mye tid et barn trenger, hvor mye og hva slags støtte det har behov for. Vi synes det var viktig å få frem at det er en balansegang mellom å la barnet ta sjanser og beskytte barnet. Dette er en kontinuerlig vurdering som de voksne gjør, og som det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan skal gjøres.
I våre møter med barnehageansatte og foreldre la vi opp til refleksjon i små grupper. Oppgavene hadde fokus på at de voksne skulle snakke sammen om egne erfaringer, egne handlingsmønstre og «haimusikk» (begrep hentet fra COS-P/Trygghetssirkelen som er bredt kjent i Kongsberg kommune). Som foreldre vil vi alltid det beste for våre barn. Mange synes det er vanskelig å se barna sine ha det vondt fysisk eller følelsesmessig. Vi har ønsket å la foreldre og barnehageansatte dele egne opplevelser om hvordan det er å stå i situasjoner som er ubehagelige når barna tar risiko i leken. Ut i fra dette ønsket vi å skape bevissthet rundt forskjellen på hva som oppleves skummelt og hva som er farlig. Hvordan kan vi som voksne være gode rollemodeller for barna og hvordan kan vi spille på hverandre dersom den voksne utfordres på sin «haimusikk».
Erfaringer og «etterdønninger»
I etterkant av piloten ble både barnehageansatte og foreldre utfordret til å gi oss ærlige tilbakemeldinger på hvordan de hadde opplevd å delta.
Tilbakemeldingene fra foreldre og barnehageansatte har vært svært positive. De barnehageansatte hadde stort sett god kjennskap til temaet lek fra før, men trakk fram viktigheten av å dra parallellene fra leken også opp mot psykisk helse. De satte pris på felles refleksjoner og diskusjoner rundt egen praksis i barnehagehverdagen sin. Vi fikk tilbakemelding på at flere barnehager hadde gjort små endringer i hverdagen og at de hadde videreført temaet inn i drift. Foreldrene gav tilbakemeldinger på at det var nyttig og bevisstgjørende å få mer kunnskap om temaet. De trakk fram viktigheten av å få reflektere sammen og at hverdagseksempler var spesielt nyttig. Gjennom helsesykepleier har vi fått tilbakemelding om at foreldre har tatt opp temaet i konsultasjon på helsestasjonen, noe vi tolker som at foreldrene har tatt til seg budskapet.
For oss har dette vært et prosjekt som har gitt masse energi. Det har vært kjempespennende og nyttig å jobbe tverrfaglig med kommunepsykolog. Prosjektet har gitt oss utfyllende kunnskap som vi tar med oss videre i arbeidshverdagen vår som fysioterapeuter. Vår opplevelse er at temaet har blitt veldig godt mottatt og skapt stort engasjement. Etter avsluttet pilotprosjekt har vi vært på styrersamling for barnehagene i kommunen, deltatt på «1.klasse forberedt» som er et samarbeid mellom barnehage og skole for å sikre en god overgang, hatt innlegg for utdanningsforbundet og snakket på nettverksmøte for fysio- og ergoterapeuter i Vestre Viken/Buskerud. I tillegg har vi blitt invitert til flere personalmøter og foreldremøter i ulike barnehager i Kongsberg. Dette tolker vi som at vi har «truffet i tiden» med temaet vårt og at samfunnet kanskje har gått litt langt i sitt beskyttelsesfokus. Det har kommet stadig nye artikler i mediene den siste tiden som understøtter dette.
Det har vært viktig for oss å ikke gi inntrykk av at det finnes en fasit på hvordan å forholde seg til barns risikolek. Men vi tror det har vært viktig å sette fokus på temaet, styrke de voksne rundt barna i sin kompetanse samt gi barnehageansatte og foreldre et «felles språk» til å snakke og reflektere videre i hverdagen.
Så med dette vil slå et slag for den frie leken og at vi som fysioterapeuter har en plass i arbeidet med psykisk helse! Det at barna får utforske risikolek – er det å ta en sjanse, eller å gi barna en sjanse?
