Samarbeid på tvers – for barna, faget og fellesskapet
I august ble det arrangert et samarbeidsmøte for barnefysioterapeuter ved sykehusene i Helse Sør-Øst – en årlig tradisjon som samler fagpersoner fra hele regionen. Her diskuteres aktuelle problemstillinger, utveksles erfaringer og samkjøres rutiner på tvers av institusjonene, samtidig som nettverket styrkes. I dette innlegget deler Henriette Paulsen sine refleksjoner rundt betydningen av slike møter, og gir et innblikk i hvilke temaer som stod på agendaen under årets samling.
Barnefysioterapeuter på sykehus har et stort ansvar. Med et bredt spekter av diagnoser og behov møter vi barn og familier i sårbare situasjoner fra fødsel og opp til de fyller 18 år. Det krever faglig trygghet, fleksibilitet og tilstedeværelse – ofte i akutte situasjoner og i mer komplekse forløp. Vi har i tillegg et ansvar for veiledning og kompetansedeling til kolleger i kommunehelsetjenesten som er med på å bidra til et enhetlig tjenestetilbud til barn og unge.
I en hverdag der det finnes få fagutviklingskurs rettet mot spesialisthelsetjenesten, blir nettverket mellom oss som jobber på sykehus desto viktigere. Det gir oss mulighet til å dele erfaringer, drøfte faglige dilemmaer og styrke vår felles praksis – til det beste for barna, familiene og faget vi brenner for.
Vi er få barnefysioterapeuter ved hvert sykehus, og det merkes i hverdagen. Mange av oss dekker både innlagte pasienter og polikliniske konsultasjoner, og strekker oss langt for å sikre at barna får den hjelpen de trenger. Ved Sykehuset i Telemark har Kristin Snøan lenge stått alene i dette arbeidet, med ansvar for både innlagte små helter og polikliniske pasienter. Heldigvis har hun nå fått en kollega én dag i uken – en viktig støtte i en krevende hverdag. De fleste sykehus har to til tre barnefysioterapeuter, mens Ahus har noe høyere bemanning. Likevel må det også der prioriteres stramt for å dekke behovene.
Til tross for en travel hverdag er vi en positiv og engasjert gjeng. I snart 15 år har vi møttes én gang i året på «halvveien» – Sykehuset i Vestfold. Møtet planlegges i samarbeid, og agendaen formes av innspill fra hele nettverket. Årets møte startet med et tema som engasjerer både kommune- og spesialisthelsetjenesten: manipulasjon og mobilisering av spedbarn. Vi diskuterte behovet for begrepsavklaringer i den nye internasjonale retningslinjen, fysioterapeutens kompetanse, tradisjoner og rutiner på helsestasjoner, og alvorlige hendelser. Det ble en nyttig og åpen samtale, og vi ser at utfordringene er felles på tvers av fylker.
Videre tok vi opp oppfølging av barn med skade på plexus brachialis, og hvordan lokalsykehusene best kan samarbeide med Rikshospitalet. Dette førte oss inn i diskusjoner om lokale retningslinjer og kommunikasjon mellom tjenestenivåene.
Et annet viktig tema var bruk av intermitterende CPAP – et tiltak som ofte rekvireres raskt av behandlende lege. Vi som fysioterapeuter ønsker å være involvert i denne beslutningen, da vi ofte ser at fysisk aktivitet og lek kan være et bedre alternativ.
Etter lunsj fikk vi nyttig informasjon om PALBU fra Britt Hov, som uttrykte et ønske om tett samarbeid med lokalsykehusene. Vi kom med forslag om å lage en digital informasjonsfilm som kan forklare begrepet palliasjon på en tilgjengelig måte – slik at både fagpersoner og familier kan forstå hva det innebærer.
Til slutt delte vi erfaringer om oppgavedeling. Mange sykehus har allerede etablert gode rutiner, og for Vestfold – som starter opp barneortopedisk poliklinikk denne høsten – fikk vi verdifulle tips om hva som fungerer og hva man bør unngå.
Vi som jobber inne på sykehusene trenger hverandre. Nettverket vårt gir faglig støtte, inspirasjon og fellesskap. Det er derfor synd at noen har utfordringer med å få mulighet til å delta – for dette møtet handler om mer enn oss. Det handler om barna, familiene og faget vi står sammen om.
