Endringer i grovmotorisk funksjon hos barn med cerebral parese (CP) etter gjentatte perioder med intensiv habilitering: en longitudinell studie.
Intensiv habilitering kan forbedre grovmotorisk funksjon hos barn med cerebral parese (CP) i alderen 2-12 år, uavhengig av GMFCS nivå. Høsten 2025 ble artikkelen "Changes in gross motor function in children with cerebral palsy following repeated intensive rehabilitation periods/ a longitudinal study", publisert i Frontiers in Pediatrics. Artikkelen konkluderer med at gjentatte intensive perioder gir særlig stor gevinst i tidlig barndom (1).
Bakgrunn
Begrensninger i grovmotorisk funksjon er et av kjernesymptomene ved CP (2), og å identifisere tiltak som kan forbedre disse ferdighetene er viktig for barnas livskvalitet (3, 4). Forbedret grovmotorisk funksjon kan gi økt evne til å bevege seg i omgivelsene, delta i lek og daglige aktiviteter (3, 5). Det finnes solid dokumentasjon for at intensiv, målrettet funksjonstrening, har positiv effekt på grovmotorisk funksjon hos barn med CP (5-9), særlig hos yngre barn og barn med mildere grad av CP (10-12). Selv om flere studier har vist kortsiktige forbedringer i grovmotorisk funksjon etter intensiv habilitering, er kunnskapen om langsiktige endringer etter gjentatte intensive habiliteringsperioder fortsatt begrenset.
Metode
Deltakerne ble kartlagt med Gross Motor Function Measure-66 (GMFM-66) før og etter hver intensive habiliteringsperiode. Totalt deltok 46 barn med CP i alderen 2-12 år, på tvers av alle fem nivåene i Gross Motor Function Classification System (GMFCS I-V). Deltakerne gjennomførte fra 2-12 intensive perioder ved Barnas Fysioterapisenter i Bergen. Det tverrfaglige tilbudet inkorporerte to tre-ukers perioder over et år, bestående av målorienterte, gruppebaserte aktiviteter.
Endring i totalskår fra pre- og posttester ble benyttet for å analysere endring i grovmotorisk funksjon for hver intensive habiliteringsperiode. Sammenhengen mellom gjentatte perioder med intensiv habilitering og endring i grovmotorisk funksjon ble analysert ved bruk av en lineær blandet effekt modell, hvor GMFM-66 referansepersentiler (12) var den primære avhengige variabelen. For å gi en mer presis beskrivelse av intervensjonens effekt på grovmotorisk funksjon med hensyn til funksjonsnivå og alder, ble hvert GMFCS-nivå samt barn over- og under 6 år (ved baseline), analysert separat.
Resultat
En positiv økning i GMFM-66 skår ble observert ved hver intensiv periode, med signifikante forbedringer i de første fire periodene. For de resterende periodene var deltakerantallet lavere, og endringene i GMFM-66 skår var ikke statistisk signifikante. Hver intensive habiliteringsperiode resulterte i en estimert gjennomsnittlig endring på 10.9 (95% CI: 8.5-13.3. p < 0.001) GMFM-66 persentiler, noe som overgikk den forventede naturlige endringen. En additiv gevinst av flere intensive habiliteringsperioder viste en gjennomsnittlig økning på 2.4 GMFM-66 persentiler per ekstra periode, denne endringen var imidlertid ikke statistisk signifikant.
Hver intensive habiliteringsperiode resulterte i en økning i GMFM-66 persentiler på tvers av alle GMFCS-nivåer, og forbedringene var signifikant for hvert nivå. De største forbedringene ble observert i GMFCS nivå I og V. Barn under 6 år ved baseline viste større endring i GMFM-66 persentilskårer sammenlignet med barn over 6 år, men begge aldersgrupper hadde statistisk signifikante endringer.
Konklusjon
Funnene fra studien understreker betydningen av intensiv habilitering når målet er å fremme grovmotorisk funksjon. Intensiv habilitering er assosiert med forbedret grovmotorisk funksjon hos barn med CP, uavhengig av GMFCS-nivå, og gjentatte perioder gir særlig stor gevinst i tidlig barndom. Fremtidig forskning bør omfatte flere longitudinelle studier basert på GMFM-66 persentiler, med standardiserte oppfølgingsprotokoller, større utvalg for mer nøyaktige effektstørrelser, og grundig dokumentasjon av lokale tiltak (f.eks. lokal fysioterapioppfølging, tidligere medisinske og kirurgiske behandling) for å styrke påliteligheten. Å vurdere de langsiktige implikasjonene av intensiv habilitering på endringer i grovmotorisk funksjon kan gi viktig innsikt for helsepersonell i optimalisering av behandlingsplaner for barn med CP.
Referanseliste
1. Opheim V, Skagen C, Tveten KM, Lydersen S, Størvold GV and Sæther R (2025) Changes in gross motor function in children with cerebral palsy following repeated intensive rehabilitation periods: a longitudinal study. Front. Pediatr. 13:1636955. doi: 10.3389/fped.2025.1636955
2. Rosenbaum PL, Walter SD, Hanna SE, Palisano RJ, Russell DJ, Raina P, et al. Prognosis for gross motor function in cerebral palsy: creation of motor development curves. Jama. 2002;288:1357-63. doi: 10.1001/jama.288.11.1357
3. Lee BH. Relationship between gross motor function and the function, activity and participation components of the International Classification of Functioning in children with spastic cerebral palsy. J Phys Ther Sci. 2017;29:1732-6 doi: 10.1589/jpts.29.1732
4. Chiarello LA, J. PR, J. BD, and McCoy SW. A Multivariate Model of Determinants of Change in Gross-Motor Abilities and Engagement in Self-Care and Play of Young Children With Cerebral Palsy. Physical & Occupational Therapy In Pediatrics. 2011;31:150-68. doi: 10.3109/01942638.2010.525601
5. Jackman M, Sakzewski L, Morgan C, Boyd RN, Brennan SE, Langdon K, et al. Interventions to improve physical function for children and young people with cerebral palsy: international clinical practice guideline. Developmental Medicine & Child Neurology. 2022;64:536-49. doi: 10.1111/dmcn.15055
6. Novak I, Morgan C, Fahey M, Finch-Edmondson M, Galea C, Hines A, et al. State of the Evidence Traffic Lights 2019: Systematic Review of Interventions for Preventing and Treating Children with Cerebral Palsy. Current Neurology and Neuroscience Reports. 2020;20:3. doi: 10.1007/s11910-020-1022-z
7. Faccioli S, Pagliano E, Ferrari A, Maghini C, Siani MF, Sgherri G, et al. Evidence-based management and motor rehabilitation of cerebral palsy children and adolescents: a systematic review. Front Neurol. 2023;14:1171224. doi: 10.3389/fneur.2023.1171224
8. Zai W, Xu N, Wu W, Wang Y, Wang R. Effect of task-oriented training on gross motor function, balance and activities of daily living in children with cerebral palsy: A systematic review and meta-analysis. Medicine. 2022;101:e31565. doi: 10.1097/md.0000000000031565
9. Demont A, Gedda M, Lager C, de Lattre C, Gary Y, Keroulle E, et al. Evidence-Based, Implementable Motor Rehabilitation Guidelines for Individuals With Cerebral Palsy. Neurology. 2022;99:283-97. doi: 10.1212/wnl.0000000000200936
10. Stark C, Duran I, Martakis K, Spiess K, Semler O, Schoenau E. Effect of Long-Term Repeated Interval Rehabilitation on the Gross Motor Function Measure in Children with Cerebral Palsy. Neuropediatrics. 2020;51:407-16. doi: 10.1055/s-0040-1715489
11. Sorsdahl AB, Moe-Nilssen R, Kaale HK, Rieber J, Strand LI. Change in basic motor abilities, quality of movement and everyday activities following intensive, goal-directed, activity-focused physiotherapy in a group setting for children with cerebral palsy. BMC Pediatr. 2010;10:26. doi: 10.1186/1471-2431-10-26
12. Hanna SE, Bartlett DJ, Rivard LM, Russell DJ. Reference Curves for the Gross Motor Function Measure: Percentiles for Clinical Description and Tracking Over Time Among Children With Cerebral Palsy. Physical Therapy. 2008;88:596-607. doi: 10.2522/ptj.20070314