Argumenter for videre- og etterutdanning inn mot arbeidsplassen
Se Fagseksjon og Seksjon for arbeidsliv sitt svar på hvorfor kompetanseheving skal prioriteres i kommunehelsetjeneste. Teksten er et svar på henvendelse fra medlem i faggruppa.
Styret i barne- og ungdomsfysioterapigruppa har fått en henvendelse fra et medlem om hjelp til argumentering for hvorfor videre- og etterutdanning bør prioriteres blant ansatte. Henvendelsen gikk konkret på hvordan barnefysioterapeutene kan fremme viktigheten av fagspesifikk kompetanseheving i kommunepraksis i utarbeidelse av en rekruttering- og kompetanseplan. Medlemmet ønsket også hjelp til å argumentere for at kurs er viktig for fagutvikling og kompetanseheving i fysioterapifaget, siden det finnes få muligheter for videreutdanning med studiepoeng som er spesifikt rettet mot barnefysioterapeuter, utenom masterløp.
Les svaret under fra fagseksjon og seksjon arbeidsliv i NFF.
———————————————————
Fagspesifikk etterutdanning i barnefysioterapi – nytte for kvalitet og ressursbruk
I arbeidet med kommunens rekrutterings- og kompetanseplan ønsker barnefysioterapigruppa å synliggjøre betydningen av fagspesifikk etterutdanning som et strategisk virkemiddel for kvalitet, pasientsikkerhet og kostnadseffektiv drift – ikke som et individuelt personalgode.
Barnefysioterapitjenesten møter stadig mer komplekse problemstillinger, med høye krav til tidlig identifikasjon, treffsikre tiltak, samhandling og dokumentasjon. Dette forutsetter oppdatert og praksisnær kompetanse, også utover grunnutdanning og formelle studieløp. Her spiller etterutdanning, som for eksempel NFF‑kurs, en sentral rolle.
Tydelig nytteverdi for tjenestene
Fagspesifikke etterutdanningstilbud gir umiddelbar effekt i praksis, blant annet gjennom:
mer presise vurderinger og riktigere tiltak tidligere i forløpet
mindre variasjon i praksis og redusert behov for «prøving og feiling»
bedre samhandling med andre tjenester og nivå
redusert behov for videre henvisning og oppfølging
Dette bidrar samlet til høyere kvalitet for barn og familier, samt mer effektiv bruk av kommunens ressurser.
Studiepoenggivende utdanning gir langsiktig, formell kompetanse, mens etterutdanning dekker kontinuerlige faglige oppdateringer som praksisfeltet krever raskere enn studieplaner kan justeres. Ikke all kritisk kompetanse kan eller bør være studiepoenggivende. Tiltakene er komplementære, ikke konkurrerende.
Kortere etterutdanningstiltak er ofte kostnadseffektive:
lav kurskostnad
begrenset fravær fra tjenesten
rask overgang fra kompetanse til praksis
Sammenliknet med gevinsten i form av kvalitet, riktigere tiltak og redusert ressursbruk, representerer dette høy avkastning på investerte midler.
Arbeidsgiver- og styringsansvar
Systematisk kompetanseutvikling er en del av arbeidsgivers ansvar for faglig forsvarlige tjenester, forankret i lovverk og kommunens kvalitets- og internkontrollsystem. Manglende prioritering av etterutdanning øker risikoen for faglig etterslep og uønsket praksisvariasjon.
Involvering av tillitsvalgte og NFF lokalt
Det er viktig at tillitsvalgte er kjent med at barnefysioterapigruppa arbeider med å synliggjøre dette overfor arbeidsgiver. Vi foreslår derfor at NFF lokalt kobles på og involveres. Tillitsvalgte kan:
kjenne til lignende prosesser i andre enheter
bruke dette som grunnlag i dialog med arbeidsgiver
ha nytte av kunnskapen i drøftinger om kompetansestrategi og lokal lønnspolitikk
Forslag til praktisk tilnærming
etablere en årlig, behovsstyrt plan for etterutdanning
definere prioriterte fagområder innen barnefysioterapi
kombinere eksterne fagkurs med lokal deling av kompetanse
knytte støtte til tydelige kriterier (relevans, kunnskapsdeling)
Takk til Fagseksjon og Seksjon for arbeidsliv for at vi fikk publisere dette! Se også artikkel som tidligere er publisert i tidsskriftet om master, videreutdanning og kurs her.
