Barnefysioterapi i sosiale medier
Hvordan kan faglig kunnskap om barns motoriske utvikling nå ut til foreldre på en trygg, forståelig og evidensbasert måte? For den danske fysioterapeuten Maria Schultz Appelt startet det som et spontant initiativ under pandemien – og utviklet seg til en av de største faglige stemmene innen barnefysioterapi i sosiale medier.
Da Maria Schultz Appelt ble utdannet fysioterapeut fra Aarhus i 2006, var det voksne pasienter som preget arbeidshverdagen hennes. Hun jobbet i mange år på privat klinikk og videreutdannet seg bredt innen blant annet idrettsfysioterapi, funksjonell analyse, dynamisk stabilitet, McKenzie og muskuloskeletal fysioterapi.
Interessen for barn kom først senere, og hadde et personlig utgangspunkt.
- Min interesse for barnefysioterapi og sanseintegrasjon vokste for alvor da jeg selv ble mor. Min sønn hadde, og har fortsatt, en sansebearbeidingsforstyrrelse, og jeg opplevde hvor vanskelig det var å finne tilstrekkelig kunnskap og kvalifisert hjelp i Danmark, forteller hun.
Maria beskriver et fagfelt der det fantes mye teori og kartleggingsverktøy, men mindre konkret veiledning for foreldre til barn med milde til moderate utfordringer i hverdagen. Dette vekte hennes faglige nysgjerrighet og personlige engasjement, og ble starten på hennes arbeid med barn.
Et pandemiprosjekt som vokste
Da covid-19-pandemien traff, og mange fysioterapeuter ble sendt hjem, begynte Appelt å dele enkle ideer til lek og bevegelse på Instagram.
- I starten handlet det mest om regulerende lek som familier kunne gjøre hjemme. Men profilen vokste raskt, og etter hvert utviklet den seg til å bli en faglig plattform for barnefysioterapi.
I dag driver hun flere kontoer, med hovedvekt på formidling av barns motoriske utvikling og sanseintegrasjon. Hun beskriver at hovedmotivasjonen er å gjøre viktig informasjon og vitenskap tilgjengelig for foreldre, da hun opplever at det florerer flere myter og pseudovitenskaplig informasjon om fagområdet. Maria forteller at hun derfor kun deler kunnskap som baserer seg på evidens, best practice og en god fysioterapeutisk resonnering.
Det som startet på dansk, har etter hvert blitt et internasjonalt prosjekt. En viral post førte til stor interesse fra ikke-dansktalende følgere, og hun opprettet derfor en egen engelskspråklig profil. Senere kom også en tyskspråklig versjon, i samarbeid med ektemannen.
- I dag deler vi det samme faglige innholdet på tre språk, slik at vi kan nå foreldre i flere land med den samme kunnskapen.
Formidling som faglig håndverk
For Appelt er ikke formidling noe som kommer i tillegg til det kliniske arbeidet; det er en integrert del av det å være fysioterapeut.
- Det hjelper ikke at noe er faglig korrekt, hvis det ikke samtidig er forståelig og mulig å bruke i en travel hverdag, sier hun.
Hun beskriver hvordan hun over tid har utviklet en evne til å omsette kompleks teori til korte, presise og handlingsrettede budskap. Ideer til innhold oppstår ofte i hverdagen, og samles systematisk i notater før de videreutvikles. En til to ganger i året arrangerer hun såkalte «content days», der hun filmer konkrete øvelser og situasjoner sammen med barn og foreldre. Deretter redigerer hun selv videoene og utformer tekstene.
Temaene som engasjerer mest, er ofte de som ligger tett på foreldres hverdag og bekymringer: babysøvn, favorittside, flatt bakhode, sanseintegrasjon og motoriske milepæler som rulling, krabbing og gange.
«Anti-bekymring» som prinsipp
En viktig del av Appelts formidling handler ikke bare om å gi kunnskap, men også om å redusere unødvendig bekymring.
- Jeg blir særlig berørt når foreldre forteller at jeg har gitt dem ro, og fjernet frykten for at noe alvorlig er galt.
Hun legger vekt på å forklare hvorfor barn utvikler seg som de gjør, og hvorfor variasjon ofte er innenfor det normale. Begrepet «anti-bekymring» har blitt en del av hennes formidlingsstil.
- Foreldre trenger ikke bare informasjon. De trenger også trygghet.
Faglighet i en uoversiktlig informasjonsverden
Sosiale medier gir store muligheter for å nå ut med kunnskap – men også utfordringer.
- Det finnes mye faglig usikkert og til dels feilaktig innhold der ute. For meg er det viktig å være en faglig motvekt.
Hun er tydelig på at alt hun deler skal være i tråd med evidens, best practice og god fysioterapeutisk resonnering. Hun oppdaterer seg kontinuerlig på forskning, blant annet gjennom systematiske søk i databaser, og deltar jevnlig på etterutdanning. Samtidig gjør hun bevisste etiske valg i sin formidling. Hun samarbeider ikke med kommersielle aktører, og hun er restriktiv med hva hun anbefaler generelt.
- I klinikken kan man gjøre individuelle vurderinger og bruke ulike tiltak. Men i sosiale medier må man være mer generell og forsiktig med anbefalinger.
Hun peker også på utfordringer knyttet til kommentarfelt, der diskusjoner kan utvikle seg; særlig i møte med sterke meninger eller feilinformasjon.
- Jeg ønsker åpenhet for spørsmål og refleksjon, men ikke å være en plattform for desinformasjon.
En drivkraft for fagutvikling?
Appelt mener sosiale medier kan spille en todelt rolle i utviklingen av barnefysioterapi. På den ene siden kan spredning av feilinformasjon være problematisk. På den andre siden har tilgjengeligheten av kunnskap aldri vært større.
- Hvis fagpersoner klarer å forholde seg kritisk til det som deles, kan sosiale medier være en viktig arena for læring og utvikling.
Hun opplever også at økt synlighet har bidratt til større etterspørsel etter barnefysioterapi, særlig i privat sektor.
- Foreldre har fått mer kunnskap om barns utvikling, og det gjør at flere søker faglig kvalifisert hjelp. Det kan være med på å styrke faget.
Arbeidet med sosiale medier har også påvirket hennes egen faglige utvikling.
- Det har gjort meg faglig skarpere. Jeg må hele tiden oppdatere meg, dobbeltsjekke kunnskap og sette meg inn i nye problemstillinger.
Hun beskriver en praksis der klinikk, fagutvikling og formidling glir over i hverandre.
Ikke for alle – men viktig for noen
Til andre fysioterapeuter som vurderer å bruke sosiale medier, er hun tydelig på at det krever betydelig innsats.
- Jeg bruker 20–25 timer i uken på innholdsproduksjon. Det er ikke noe man bare gjør ved siden av en fulltidsjobb.
Hun trekker også frem viktigheten av god «insta-etikk», der man krediterer andre og bidrar til et faglig fellesskap. Samtidig understreker hun at faglig kvalitet må være grunnmuren – men at det ikke er tilstrekkelig alene.
- Man må også ha en forståelse for form, estetikk og hvordan plattformene fungerer. Og ikke minst: en vilje til å legge ned arbeidet som kreves.
Inspirerer til synlighet
Maria Schultz Appelt viser hvordan faglig formidling i sosiale medier kan være mer enn bare informasjon. Det kan være en måte å styrke både fag, praksis og foreldres trygghet på. For et fag som tradisjonelt har hatt lav synlighet utenfor helsetjenesten, kan slike initiativ bidra til å gjøre barnefysioterapi mer tilgjengelig, forståelig og relevant.
Spørsmålet er kanskje ikke om fysioterapeuter bør være i sosiale medier - men hvordan de kan være der på en måte som ivaretar både faglighet og tillit.
Arbeidet med fagformidling fortsetter også utenfor sosiale medier. 1. september gir Maria ut boken Sansevennlig hverdag, som er en foreldreguide for å forstå og hjelpe barn som lett blir overstimulert.
