Sommerlesning
Ferietid=lesetid? Bokanbefalinger fra redaksjonen
For mange innebærer ferie etterlengtet tid til å lese. Og hva passer ikke bedre da enn bøker som både kan underholde, gi nye perspektiver og inspirere til videre utvikling, både faglig og personlig? Under følger anbefalinger til bøker som både hver for seg og sammen kan tilføre perspektiver av betydning for oss som fagpersoner og medborgere i et mangfoldig samfunn. Les, del og diskuter mens du samtidig nyter ferien!
Tre betydningsfulle forfattere som de siste årene har gitt ansikt til funksjonshindrede og pårørende ble i 2021 tildelt Fritt Ords Pris: Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen. Styreleder i Stiftelsen Fritt Ord, Grete Brochmann, begrunnet prisen på følgende måte: «Mangfoldsdebatten i norsk offentlighet rommer sjelden personer med nedsatt
funksjonsevne. Grue, Hatterud og Nilssen kommer hver på sin måte med skarpe,
kunnskapsrike og debattskapende bidrag gjennom bøker og avisartikler som når svært
mange (…) De tre forfatterne gir språk til mennesker som ofte ikke finner sitt eget og som ikke blir sett» (Fritt Ord, 2021).
Jan Grue (f. 1981) beskrives som «en sjangeroverskridende språkkunstner». Han har doktorgrad i språkvitenskap og arbeider ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Han kom i 2018 ut med den selvbiografiske sakprosaboken Jeg lever et liv som ligner deres. Boken handler om å leve i en sårbar kropp. Den beskrives som en fortelling om arbeid, om drømmer og om en lengsel etter det allmenne, med refleksjoner over det vanlige og det uvanlige. Boken fikk strålende kritikker, vant Kritikerprisen, og ble som første norske sakprosautgivelse på over 50 år nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2021 utga Grue en ny bok i samme sjanger: Hvis jeg faller. En beretning om usynlig arbeid. I boken utforskes den særlige sårbarheten som følger med kronisk sykdom og funksjonshemning, og det rettes søkelys mot hvordan samfunnet møter denne sårbarheten med et krav om usynlig arbeid. I dette ligger blant annet opplevelsen av at den som har kroppslige utfordringer må anstrenge seg desto hardere, jobbe desto mer, for å bli godtatt som et fullverdig menneske. Begge bøkene utfordrer på ulikt vis våre holdninger og antakelser om livet som funksjonshindret. Anbefales!
Bjørn Hatterud (f. 1977) kommer fra en liten bygd i Ringsaker kommune. Han er kulturskribent, kunstkritiker, kurator, musiker og sitter i Kulturrådet. I 2018 ga han ut boka Mot normalt og i 2020 kom boka Mjøsa rundt med mor: ei livsreise. I begge bøkene fortelles det om et liv med ryggmargsbrokk, smertefulle behandlinger og operasjoner. Hatterud beskriver seg selv som et overvektig mobbeoffer og er dessuten homofil. Bøkene kan ses som fortellinger om ikke å passe inn, om å være avvikende og skeiv på alle vis. Bøkene inneholder beskrivelser om motgang, men også om å gripe muligheter. For Hatterud har funksjonshemmingen vært selve billetten til en klassereise og et godt liv. Som moren hans skal ha sagt det: «Eg er så glad du er funksjonshemma. Det har gitt deg pengar frå NAV til studium og tid til å utforske deg sjølv og kva du vil. No kan du arbeide med det du likar, og likevel klare deg økonomisk. Utan funksjonshemmingane hadde du sikkert blitt i Brumunddal og kanskje jobba på posten!» Både disse bøkene, og den nyere boka Blokka på Bjerke: tretten år i tredje etasje fra 2023, oppleves som varme, humoristiske og tankevekkende på hver sine vis. Anbefales!
Olaug Nilssen (f. 1977) forteller i boka Tung tids tale om det å være mor til et barn med autisme. Boka oppleves tidvis som både sår, rå og brutalt ærlig, blant annet i skildringer av møter med profesjonsutøvere. Fascinerende nok klarer Nilssen å formidle selv svært vanskelige erfaringer med en varme og humor som setter farge i alt mørket. Boka fikk Brageprisen i 2017. Boka Yt etter evne, få etter behov fra 2020 er ikke like selvbiografisk, men også den skildrer en familie med en alvorlig utviklingshemmet gutt. Boka retter særlig søkelys mot de pårørendes situasjon, og enkelte beskrivelser i boka fremstår både som brutale, nådeløse, men samtidig underholdende og humoristiske. Personlig liker jeg også dramaet Stort og stygt fra 2013. Dette var et bestillingsverk til Det Norske Teatrets hundreårsjubileum, og handler om to nabopar. Det ene paret lever et i overkant hektisk småbarnsliv med et barn der man kan mistenke er utviklingshemming, mens det andre paret, som venter barn, ser på foreldrelivet fra et teoretisk og romantisk ståsted. De har helt klare meninger om hvordan naboene med barn egentlig burde håndtere sønnen som ikke vil gå opp trappa selv og som skriker hele natta. I skuespillet skildres også møter med ansatte på helsestasjonen – og der er det noe til ettertanke også for oss fysioterapeuter. Anbefales!
En kanskje mindre kjent roman som også anbefales, er Entré av Linda Gabrielsen fra 2020. Boka handler om hvordan en mors kjærlighetsevne blir utfordret når hun ser sitt barn med Down syndrom gjennom de andres blikk; legens, den tilfeldige forbipasserendes, lovverkets. Boka reiser spørsmål som hvordan man kan elske et barn som omgivelsene forventer skal bli fjernet før det blir født, hvordan vi i helsevesenet formidler og forholder oss til diagnoser, hvordan følelsesmessige belastninger kan bli for store, og hva man gjør når man ikke orker mere. Kort, lettlest bok som likevel rommer mye!
Dette var en knippe anbefalte bøker fra redaksjonen. Om noen dere som leser tidsskriftet har andre anbefalinger dere ønsker å formidle til kollegaer, er det bare å ta kontakt med oss på redaksjonbuf@fysio.no.
God lesing!
