
Felles fagdag på tvers av kommunegrensene
I Trøndelag ble det nylig arrangert en felles fagdag for fysioterapeuter i skolehelsetjenesten, hvor de ansatte selv stod for innholdet. Fagdagen var arrangert som et samarbeid mellom fysioterapeuter i Trondheim, Malvik og Melhus kommune. Over halvparten av kommunene i Trøndelag var påmeldt, og det ble lagt opp til mye erfaringsdeling.
Hva gjøres, og hva nedprioriteres?
Hver kommune hadde en kort presentasjon som inkluderte hvilke tiltak de hadde inn mot skolehelsetjenesten. Kommunene var av ulik størrelse og med ulikt antall fysioterapeuter representert. Noe av det som gikk igjen var helsedag på 3. trinn og 8. trinn, samt scoliosescreening. Noen kommuner har opplevd at tiltak i skolehelsetjenesten har blitt nedprioritert grunnet budsjettkutt. Regionleder for NFF region midt, Jan Frode Rønning, var til stede og fikk med seg hva som gjøres i de ulike kommunene, og hvor det kuttes i ressurser. Ingunn Skogseth Stevens, leder for faggruppa for barne- og ungdomsfysioterapi og fysioterapeut i Trondheim kommune, holdt et lite innlegg om sakene til faggruppa nå. Fysioterapeuter fra tre ulike kommuner presenterte prosjekt de har jobbet med, og delte erfaringer.
Faglig retningslinje

Marte Morken Høyland fra Malvik kommune og Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) gikk gjennom Nasjonal Faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Selv om ordet “fysioterapeut” ikke er nevnt konkret i retningslinjen, er det flere anbefalinger hvor vi som fysioterapeuter kan velge å definere oss inn. Hele dokumentet blir dermed relevant for oss som faggruppe, og kan brukes for å få innpass inn i skolen.
Gruppearbeid, erfaringsdeling og nettverksbygging
Vi hadde to gruppearbeid, hvor vi var delt inn i grupper med representanter fra ulike kommuner. På det ene gruppearbeidet jobbet vi med en case. På det andre gruppearbeidet kunne man velge tema ut fra faglig interesse. Jeg spurte noen av deltakerne om hva de syntes om fagdagen. De syntes det var godt å diskutere med andre, og å få satt av tid til å jobbe med dette. Det er forskjell på hvordan fysioterapeuter jobber i byer og på mindre plasser, og begge har sine fordeler og ulemper. I noen kommuner er det få fysioterapeuter og dette var en mulighet for å treffe andre, dele erfaringer og få inspirasjon. Ved å ha en felles fagdag skaper vi også et nettverk. Når man vet hva som gjøres og hva som har blitt gjort andre steder, kan vi dra nytte av deres erfaringer og vite hvem man kan kontakte hvis man ønsker mer informasjon. Det kom også forslag om å lage en felles bank hvor vi kan legge presentasjoner vi har utviklet, som andre kan låne og tilpasse sin skole. Systemjobbing, skolelag, retningslinjer og foreldremøter ble trukket frem som aktuelle tema for videre møter
For å kunne inspirere andre til lignende arbeid, svarte Marte Morken Høyland, fysioterapeut i Malvik kommune, rådgiver ved Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO), og en av arrangørene av fagdagen, på noen spørsmål.
Hvordan startet arbeidet med felles fagdag? Hvor kom ideen fra?
Ideen oppstod da flere barne- og ungdomsfysioterapeuter møttes på fagseminar i regi av Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjeneste på Værnes i juni 2024. Da kom vi i snakk om hvordan vi kan løfte fysioterapeutenes innsats inn mot skolehelsetjenesten. Det var avdelingsleder Siw Sellæg i Trondheim kommune som tok kontakt med meg i ettertid, siden jeg både jobber i kompetansemiljøet i en deltidsstilling, og til daglig jobber i skolehelsetjenesten i Malvik kommune selv. Vi ble fort enige om at det kunne vært nyttig å samle fysioterapeuter i regionen, for å dele erfaringer og kanskje inspirere hverandre, men også støtte hverandre i den helsefremmende og forebyggende innsatsen. Etter den første telefonsamtalen, koblet vi på to meget erfarne kolleger fra Melhus kommune, og slik ble arrangementskomiteen dannet.
Hvordan har dere gått frem for å planlegge fagdagen?
Vi startet i det små, med et digitalt møte der vi luftet ideer. Vi landet på å arrangere en fysisk samling i Trondheim, da det er gode kollektivtilbud, og fysioterapitjenesten disponerer flotte lokaler der. Vi måtte ta innover oss at det er trange tider i kommune-Norge, og dermed ble det viktig at arrangementet skulle være gratis, og at vi skulle holde kostnadene nede på et minimum. Vi fikk med oss faggruppeleder i BUF, Ingunn Skogseth-Stevens, inn i planleggingen etter hvert, og slik fikk vi også en overordnet introduksjon om fysioterapeutens plass i skolehelsetjenesten på selve fagdagen. Komiteen hadde totalt 4 digitale planleggingsmøter, med litt oppfølgingsarbeid i mellom. Jeg personlig brukte bl.a. ganske mye tid på å innhente e-postadresser til fysioterapeutene i de ulike trønderske kommunene. Vi ønsket å kartlegge litt hva fysioterapeutene i Trøndelag driver med i skolehelsetjenesten, og et Forms-skjema gikk derfor ut sammen med påmeldingen. I tillegg håpet vi på å få høre fra ulike stemmer, og etter hvert som folk meldte seg på, spurte vi ulike kommuner om å holde korte speed-presentasjoner om tiltak de har prøvd ut. Her ba vi dem om å konsentrere seg om: bakgrunn for tiltaket, hensikt, målgruppe, tiltaksbeskrivelse, og evaluering av tiltaket. Vi endte opp med innlegg fra både Melhus, Orkland, Steinkjer, Trondheim og Malvik. Vi hadde også en forelesning om resultatene av kartleggingen, samt en kort gjennomgang av nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten, og to økter med gruppearbeid - en rundt en kasuistikk, og en tema-basert økt der man fikk velge mellom ulike tema.
Hvordan synes dere det gikk, er det noe dere er fornøyd med eller ville gjort annerledes?
Vi endte opp med deltagere fra 21 trønderske kommuner, og et deltagerantall på over 40 - det er vi godt fornøyde med! Praten gikk godt, og folk var engasjerte i gruppearbeidene. Vi synes det ble et godt arrangement! Det er en god idé å arrangere et slikt nettverk på en mer fast basis - både fordi man har bruk for inspirasjon og støtte, men også fordi det er mer gjennomførbart og bærekraftig med et regionalt arrangement med begrensede kostnader for den enkelte deltager (det må dog bemerkes at også Trøndelag er et stort fylke, vi hadde noen deltagere med over 3 timers reisetid, én vei!). Vi ser dessuten en stor verdi i å møtes fysisk, og ikke på skjerm! Vi avsluttet arrangementet med å spørre deltagerne om dette var noe de ville gjøre igjen, og fikk et rungende ja tilbake. Det er derfor satt ned en ny komité for å arrangere en lignende samling også i 2026. Neste gang skal vi prøve å la invitasjonen komme ut til samtlige trønderske kommuner. Det føles godt å kjenne at man har kolleger som står i mange av de samme utfordringene, og nettverksbygging er verdifullt i seg selv. Fysioterapeuter er ikke vant til å sitte på rompa en hel dag, så neste gang håper vi å få til en praktisk økt i løpet av dagen, der man får rørt seg litt.
Finnes det andre erfaringer der ute fra hvordan dere har arrangert interkommunale samarbeid, så fortell oss gjerne!