Fysioterapeutens rolle ved poliklinikk for overvekt hos barn og unge
Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Ved Haukeland Universitetssjukehus får barn og unge med alvorlig fedme behandling ved Poliklinikk for overvekt (PFO). Den primære behandlingen av fedme ved PFO er endring av levevaner. Pasientene som mottar behandling møter gjennom behandling lege, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Fysioterapeut Jonas Lillejord har jobbet ved Overvektspoliklinikken i ett år, og forteller her om sin erfaring i arbeidet med barn og unge mot livsstilsendring.
Barn og unge med overvekt møter ofte komplekse utfordringer som spenner over fysisk, psykisk og sosial helse. Ved Poliklinikk for overvekt (PFO) ved Barne- og ungdomsklinikken, Helse Bergen, har fysioterapeutene en sentral rolle i å kartlegge og tilrettelegge for økt aktivitet og bevegelsesglede.
– «Som fysioterapeut ved PFO har man ansvar for å kartlegge barn og unges fysiske funksjon, aktivitets- og levevaner, samt eventuelle smerter eller andre begrensninger,» forteller Jonas Lillejord. «En viktig oppgave er å introdusere barna for aktiviteter de kan mestre og liker, samt å følge opp progresjon over tid.»
Jonas forteller videre at mangel på sosial tilhørighet ofte kan være en årsak til at barn og unge blir mer stillesittende, og dermed mindre fysisk aktiv. Gjennom samtaler på poliklinikken er dette noe han da forsøker å avdekke. Han erfarer at mobbing på skolen grunnet barnets overvekt og/eller manglende motoriske ferdigheter også kan være en del av helhetsbildet, og ser det som en viktig prioritering å få barnet inn i et aktivitetstilbud som er trygt og inkluderende.
Fysioterapi i et helsefremmende perspektiv
Arbeidet på PFO skiller seg fra tradisjonelle fysioterapiarenaer, hvor rehabilitering av skader står i sentrum. Her er fokuset helsefremmende og forebyggende. Mange barn og unge sliter med lav motivasjon, dårlige erfaringer fra gym eller idrett, og smerter som hindrer aktivitet. Sosiale faktorer som mobbing og manglende tilhørighet kan forsterke problemene. Fysioterapeutens rolle blir derfor å skape trygge rammer for aktivitet, og å bidra til mestringsopplevelser som kan bygge selvtillit og bevegelsesglede.
Foreldreinvolvering
Foreldrene trekkes systematisk inn i behandlingen og fungerer som nøkkelpersoner. De involveres i samtaler, målsetting og oppfølging, og oppfordres til å være aktive rollemodeller. – «Ofte handler det om å etablere gode rutiner i familien og å tilrettelegge for aktivitet i hverdagen,» sier Lillejord.
Metodiske tilnærminger
I det kliniske arbeidet legges det vekt på lek, variasjon og mestring. Små, realistiske mål og tett oppfølging bidrar til å skape varige vaner. Motiverende intervju og mestringsorientert kommunikasjon er sentrale verktøy.
Tverrfaglig samarbeid
Poliklinikken arbeider tverrfaglig med psykolog, lege og ernæringsfysiolog. Hver fjortende dag møtes teamet til multidisiplinære drøftinger (MDT). – «Dette gir bedre kontinuitet, bredere støtte og trygghet for både barnet, familien og oss behandlere,» forklarer Lillejord.
Utfordringer i praksis
En av de største utfordringene er å opprettholde motivasjon over tid. Konsultasjonene skjer i gjennomsnitt hver tredje måned, og oppfølgingen mellom timene er begrenset. Dette stiller høye krav til effektiv bruk av konsultasjonstiden, samtidig som behandlerne må balansere mellom krav og støtte.
Andre barrierer for fysisk aktivitet inkluderer sosial sammenligning, tidligere nederlag, mye skjermtid og praktiske forhold som økonomi og transport.
Eksempel fra praksis
Lillejord trekker frem en pasient som illustrerer kompleksiteten: Et barn utsatt for mobbing presenterte med magesmerter og diffuse plager uten klar medisinsk årsak. Gjennom tverrfaglig samarbeid ble psykolog og skole involvert, BUP koblet på for utredning, og barnet ble henvist til aktivitetsgruppen. «Resultatet var et barn som fikk oppleve sosial tilhørighet, glede og mestring gjennom aktivitet, uten fokus på prestasjon,» sier han.
Aktivitetsgruppen – et lavterskeltilbud
Et sentralt supplement til poliklinikken er Aktivitetsgruppen, et samarbeid mellom Haukeland Universitetssjukehus, Energisenteret og Høgskulen på Vestlandet. Tilbudet er rettet mot barn i alderen 9–13 år som ikke finner seg til rette i tradisjonell idrett.
Her får deltakerne prøve varierte aktiviteter i gymsal og basseng, med fokus på fellesskap og mestring fremfor konkurranse. Gruppene ledes av fysioterapistudenter under veiledning av erfarne fysioterapeuter. Målet er å gi barna gode erfaringer som kan fungere som springbrett til videre deltakelse i idrett eller fritidstilbud.
Veien videre
For å styrke tilbudet fremover mener Lillejord at det bør satses mer på samarbeid med skoler og idrettslag, samt på systematisk oppfølging over tid. Flere lavterskeltilbud og en tydeligere vektlegging av inkludering fremfor prestasjon i skole og idrett vil være viktige grep.
I dag arbeider Jonas Lillejord som fysioterapeut ved Bergen Idrettsklinikk, men erfaringene fra PFO følger ham videre. – «Jeg har sett hvor stor forskjell det gjør når barn får oppleve trygghet, glede og mestring gjennom aktivitet. Det er nøkkelen til varige endringer.»
