Oppsummering fra høstwebinar for barne- og ungdomsfysioterapigruppen
22. oktober ble det arrangert høstwebinar i faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi. Webinaret hadde tittelen “Kroppen som snakker”, og tok for seg tema med psykomotoriske plager og smerter hos barn og unge. Forelesere var Line Lyngdal, fysioterapeut ved UNN, Berit Østerås, fysioterapeut og førsteamanuensis ved NTNU og Trond Edvard Haukedal, psykolog.
Line Lyngdal innledet med å snakke om hennes daglige virke i jobb med barn og unge med sammensatte symptomtilstander på UNN, i tverrfaglig team. Vanlige symptomer hos denne pasientgruppen er magesmerter uten kjent biomarkør, smerter uten kjent vevsskade, lammelser, men normal nevrologi, utmattelse, men normale blodprøver, blindhet med fungerende øyne, anfall uten epileptisk aktivitet og uvanlig store plager av kjent sykdom.
Typisk for disse tilstandene er stor grad av lidelse, lavt funksjonsnivå, og at behandling er av stor betydning mtp prognose. Vi fikk en gjennomgang av hvordan plagene kan forstås, og hvordan en formidler på best mulig måte til barnet/ungdommen og foreldre. Når en jobber med en slik pasientgruppe er det lurt å øve seg på det å formidle, og tydelig unngå å si at “det sitter bare i hodet”.
Målet for kroppens symptomer er overlevelse, og kroppen bærer symptomene. En kan gjøre det forståelig med å forklare det med at alarmnettverket har hengt seg opp; etter ulike typer påkjenninger der kroppen har stått i stress/alarmberedskap, gjerne over litt tid, greier ikke alarmnettverket å justere ned igjen. Harmløse signaler fra kroppen kan oppleves som alvorlige, og det å være engstelig, bli minnet på eller å ikke føle seg trodd, kan generere smerte. Nyere nevrovitenskap viser at kroppens tolkning er knyttet til forventninger og erfaringer fra tidligere. Disse barna/ungdommene har muligens tidligere blitt møtt med “det feiler deg ingenting”, “dette skyldes stress”, “ta kontakt om det ikke går over”. Fysioterapeuten må fortsette å jobbe med kroppslig fokus, kroppen må få mulighet til å erfare endringer, og det er viktig å øve på å tenke at det ikke er økt sykdomsaktivitet, men en overbeskyttende alarm som har hengt seg opp. Barnets opplevelser legges til grunn i samtale med barnet og familien.
Line hadde presenterte flere ulike pasientcaser, og ga en grov skisse av framgangsmåte:
oppsummering av sykehistorie og felles forståelse
anerkjenne hvordan barnet/familien har håndtert situasjonen - det kunne vært hensiktsmessig å håndtere på denne måten ved reell vevsskade
“dette har jeg sett før, jeg vet hva det er, jeg skal hjelpe deg”
“jeg vet at det ikke er alvorlig sykdom, du er grundig utredet”
forklare at smertehåndteringen ikke er hensiktsmessig.
I behandling er det fokus på berøring, bevegelse og belastning, og å sette så lave mål at det er gjennomførbart selv på en dårlig dag. Hjelpe dem å ta fokus bort fra å kjenne på ubehaget/smerten.
Berit Østerås var neste foredragsholder - med tittelen “Barn og unges helse - hvordan forstå smerteplager blant dagens barn og unge i et helsefremmende perspektiv?”
Berit setter fokus på økning i smerteplager blant ungdom på populasjonsnivå, og belyser helseutviklingen i et samfunnsperspektiv. Hun forklarer folkehelseutviklingen, som har gått fra infeksjonssykdommer, til livsstilssykdommer til samsykdommer/”den nye sykeligheten” Konsekvensene av smerteproblematikken er utfordrende, det er en økning i psykiske lidelser blant barn og unge i Norge, og smerteproblematikken fører til stor grad av uførhet.
Kropps og -menneskesynet har endret seg, til større grad av individualisering og instrumentalisering. Berit beskriver typiske trekk i vår samtidskultur:
Sunnhet = skjønnhet
Måltider og bevegelse = kosthold og trening
Hva vi gjør synlig for andre er viktigere enn hva/hvem vi er
Ytre styrt i motsetning til indre styrt
Funksjonsforståelse med utgangspunkt i sykdom/plager
Høyt tempo og multitasking
Overmedikalisering og overbehandling
Kroppen som objekt
Hva er så konsekvensene for de unge i samfunnet vårt? Litt overraskende ser det ut til at god fysisk form ikke ser ut til å beskytte mot stress blant unge, tvert imot kan bedre fysisk form ha sammenheng med høyere stress.
Berit oppfordrer oss til å se smerteproblematikk og helseatferd blant barn og unge som responser og tilpasninger til sine omgivelser; det er ingen feil hos individet eller den unge populasjonen. Det kroppen forteller kan gi hint om både belastninger, behov og tilgjengelige ressurser, og være en god guide for helsefremmende atferd.
Trond Haukedal avsluttet dagen med å snakke om karaktertrekket høysensitivitet. Haukedal beskriver høysensitivitet som medfødte kvaliteter, og at man ved dette tar til seg 3-5 ganger mer stimuli fra omgivelsene, som humør, kroppsspråk, lys, lyd, lukter, stemmebruk, andres energi, stemningsleie og følelser. Haukedal mener det er så mange som hver 5. av oss som innehar dette karaktertrekket, noe som vil tilsi ca 1,2 millioner nordmenn.
Dette trekket gir en økt evne til empati og medmenneskelighet, men gir også sårbarhet. Man er mer utsatt for å bli overstimulert, og ha større behov for å trekke seg unna og for å lade opp igjen. Haukedal trekker også frem at disse barna kan være overrepresentert hos skolevegrere.
Trond kommer også med mange gode tips om hvordan vi kan produsere gode følelser, for eksempel ved å bli sett, ha noe vi engasjerer oss for, få ros og anerkjennelse, gjøre vårt best, å bli inkludert, føle likeverdighet og bli tatt på alvor, kjenne fysisk kontakt og nærhet, oppleve fortrolighet og god kommunikasjon, mestre relevante ferdigheter, ha en balanse mellom fysisk og psykisk helse og leve i takt med våre verdier.
Trekkene kan være fine å ha med seg i arbeid med barn og unge, men vi i redaksjonen savner flere referanser til forskningslitteratur.
