Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi - 2026
Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi - Dag 3
Den tredje dagen av kongressen, under fanen «Egne skritt», ga oss et innblikk i hvordan motorikk fungerer som et vindu inn mot barnets generelle utvikling og helse.
Autisme og motorikk
Barne- og ungdomspsykiater Lise Reindal åpnet dagen med å belyse forholdet mellom autisme (ASD) og motorikk. Selv om motoriske vansker ikke er definert som et kjernesymptom i de diagnostiske manualene, viser forskningen at mange barn med ASD også har motoriske vansker. Reindals doktorgradsarbeid viser at barn utredet for ASD ofte har en signifikant senere gåalder enn gjennomsnittet – med et snitt på 14,5 måneder mot normalbefolkningens 13,5. Hele en tredjedel av gruppen i hennes studie ble definert som «late walkers».
Dette er mer enn bare en forsinkelse i en milepæl; senere gåalder korrelerer med mer uttalte autismesymptomer senere i livet. Videre viser studier at opp mot 80 % av barn med ASD har motoriske vansker som påvirker finmotorikk, koordinasjon og evnen til å tilegne seg nye ferdigheter. Reindal poengterte at motorikk og språk henger tett sammen; gode motoriske ferdigheter er ofte forbundet med bedre sosiale ferdigheter. For oss som fysioterapeuter betyr dette at en grundig motorisk kartlegging bør være en obligatorisk del av enhver autismeutredning. Motoriske avvik fungerer som et tidlig varselssignal som krever oppmerksomhet og spesialisert intervensjon.
Sensorimotorisk Psykoterapi
Randi Skjævesland, seniorrådgiver i Bufetat, presenterte en forståelse av hvordan traumer setter seg i kroppen som fysiologisk aktivering. Et traume defineres ikke nødvendigvis av hendelsen i seg selv, men av den hjelpesløsheten og overveldelsen den etterlater i nervesystemet når regulerende voksne ikke er tilgjengelige.
I en kropp preget av traumer ser vi ofte en vedvarende alarmtilstand. Dette kan uttrykkes som hyperårvåkenhet, stivhet, eller kaotiske motoriske uttrykk som ofte misforstås som ADHD. Fysioterapeuter har her en unik inngang fordi vi møter kroppen før narrativet. Hun mente at ved å jobbe med grunnleggende motoriske mønstre som å skyve, gripe og orientere seg, kan vi hjelpe barnet med å gjenoppbygge en følelse av trygghet og grensesetting. Gjennom lekbasert kroppsskanning, rytmeøvelser og bevisstgjøring av kroppslige signaler, kan vi utvide barnets toleransevindu slik at de etter hvert kan integrere de emosjonelle minnene uten å bli overveldet.
Selv om innlegget var opplysende og informativt, så stiller redaksjonen seg spørrende til hvorfor ikke en psykomotoriker ble invitert til å snakke om samme tema. Vi har masse god kunnskap om dette på vårt fagfelt, og hadde gjerne sett at vi løfter frem noe av (barne-)psykomotorikeres gode kompetanse.
Effekt av naturbasert rehabilitering for unge kreftoverlevere
For barn og unge som har overlevd kreft, er veien tilbake til hverdagen ofte preget av fatigue, isolasjon og redusert fysisk form. Professor Sveinung Berntsen Stølevik minnet oss om at selv om behandlingseffekten for barnekreft er god, ser vi at aktivitetsnivået hos overlevere faller drastisk og forblir lavt.
Støleviks forskning på naturbasert rehabilitering antyder at friluftsliv kan være en viktig arena for denne gruppen. Naturen kan redusere stress og styrke kognitiv funksjon. Han har nå en pågående studie som undersøker om vandreturer i telt kan øke livskvaliteten og den fysiske formen hos unge kreftoverlevere. For oss fysioterapeuter er budskapet klart: Vi må motivere til bevegelse der barnet er – i uorganisert lek og i naturen – for å motvirke de langsiktige bivirkningene av kreftbehandlingen.
Motoriske utfall hos barn av mødre med legemiddelassistert behandling
Mari Hoem og Kathinka Aslaksen presenterte viktige data fra en case-kontrollstudie om barn født av mødre i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Selv om LAR stabiliserer mors livssituasjon, viser det seg at opioideksponering i fosterlivet har konsekvenser for barnets nevrologiske utvikling. Disse barna har ofte mindre hjernevolum, særlig i områder som amygdala og basalgangliene, og de skårer signifikant lavere på motoriske tester som M-ABC 2 og VMI. Funnene tyder på at dette ikke dreier seg om en forbigående forsinkelse, men at barna får varige vansker med koordinasjon, visuell persepsjon og balanse. De fant også en høyere forekomst av synsvansker, som skjeling og nystagmus, og hvordan dette påvirker den motoriske utviklingen. Dette understreker behovet for tverrfaglig oppfølging fra fødsel av, hvor fysioterapeuter samarbeider tett med øyeleger og pedagoger for å støtte barnets utvikling tidligst mulig.
Praktiske workshops
Dagen ble rundet av med workshops som gav konkrete verktøy til klinisk bruk. Pearson snakket om Movement ABC 3 og om oppdaterte standarder for motorisk kartlegging. Merete Welhaven Steen hadde en aktiv workshop om Sherbornes bevegelsessystem (SDM) som minnet oss om betydningen av bevegelsesglede og relasjonsbygging gjennom kroppslig kontakt. I workshopen som omhandlet fasilitering med Anne-Cathrine Timland ble det understreket at fasilitering handler om å gjøre en bevegelse mulig, og er noe annet enn å lede aktivt. Vi jobbet sammen to og to og fikk testet hvordan best fasilitere i ulike deler av ulike bevegelser. Emmelin Solheim presenterte oss for appen Biogen SMA som har ulike øvelser for personer med spinal muskelatrofi, og som nylig har fått en del med pusteøvelser.
Oppsummering
Gjennom dagens mange foredrag ser vi en rød tråd: Kroppen er bærer av barnets historie, enten den er preget av genetisk sårbarhet, traumer eller sykdom. Som fysioterapeuter har vi et privilegium i å kunne interagere med barnets nervesystem gjennom bevegelse.
Veien videre krever at vi jobber tverrfaglig, er nysgjerrige og alltid tar utgangspunkt i barnets perspektiv. Som fysioterapeuter er vår oppgave er å legge til rette for de "egne skrittene" som fører barnet mot økt mestring og deltakelse i eget liv.
Vi takker kongresskomiteen for tre varierte og innholdsrike dager i Kristiansand!
