Motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse (MFNU) i barne- og ungdomspsykiatrien - en bro mellom kropp og psyke
Folkehelseinstituttet rapporterer om en betydelig økning i antall barn og unge som diagnostiseres med ADHD i Norge det siste tiåret (1). Erfaringsmessig knyttes det stor oppmerksomhet rundt kjernesymptomene ved diagnosen, men lite fokus rettes mot de kroppslige sidene ved tilstanden. En forståelse av muskulære reguleringsvansker og dets konsekvenser vil kunne bidra til bedre klinisk forståelse og tverrfaglig samarbeid for den enkelte og rundt diagnosen.
Bakgrunn
ADHD (Attention-Deficit Hyperactivity Disorder) er ikke et nytt fenomen. Allerede for 250 år siden ble tilstanden omtalt i medisinsk litteratur og beskrev barn med uro og store oppmerksomhetsproblemer (2, s. 45). I dag regnes ADHD som en nevroutviklingstilstand og kjennetegnes av vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet (2, s. 45-46). Hvordan den enkelte opplever sine symptomer varierer, men nyere forskning viser økt risiko for redusert livskvalitet, lavere utdanningsnivå, arbeidsledighet, ulykker, skader, selvmord, rusproblemer og kriminalitet (2, s. 45). Omfanget av tilstanden kan derfor bli omfattende og påvirke flere sider av en persons liv og fungering. Når andelen barn og unge som får diagnosen øker vil det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv være viktig å arbeide helsefremmende for god psykisk helse og samtidig forebygge tidlig psykisk uhelse hos denne delen av populasjonen (2, s. 72).
Fysioterapeuters rolle i arbeidet med ADHD
Erfaringsmessig er det mye fokus på de nevropsykologiske dysfunksjonene ved ADHD, men lite oppmerksomhet rettes det motoriske perspektivet ved tilstanden. Dette til tross for at det foreligger kunnskap knyttet til at mange barn og unge med ADHD strever med dårlig kroppskontroll og koordinasjon av bevegelser. Det er avdekket at mellom 8-52 % av barn med diagnosen har slike vansker (3, s. 24). Det er ikke alle barn og unge som strever med motorikk. Mange betegnes som motorisk velfungerende og prestere godt innen idrett. Likevel kan grundigere undersøkelser avdekke at disse unge likevel strever med motorikk på to områder; regulering og justering av kraft og flyt i bevegelser samt mangelfull proksimal stabilitet. Sistnevnte resulterer ofte i bruk av kompenserende muskulatur for å opprettholde balansen (3, s. 4).
Liv L. Stray er en av foregangspersonene knyttet til det motoriske perspektivet på ADHD hos barn og unge i Norge. Hun og medarbeidere har utviklet undersøkelsesverktøyet Motorisk Funksjonsnevrologisk Undersøkelse (MFNU) som belyser sammenhengen mellom muskulære reguleringsvansker og tilstanden (3). Verktøyet har til hensikt å synliggjøre for omgivelsene rundt barnet (foreldre, lærere osv.) hvordan de motoriske vanskene kan påvirke den enkelte (4, s. 7). Mange foreldre har eksempelvis en oppfatning at barnet eller ungdommen viser tegn til atferdsproblemer, dårlig oppdragelse eller er klumsete. Da kan MFNU bidra til å oppklare misforståelser og bedre belyse de kroppslige vanskene som kan medfølge tilstanden (3, s. v). Fysioterapeuter har god kompetanse på kropp, bevegelse og funksjon (5). Denne kompetansen kan styrke oppfølgingen av barn og unge med ADHD og synliggjøre fysioterapeutens bidrag i tverrfaglig samarbeid.
Bruk av MFNU i klinisk praksis
MFNU er utviklet til bruk av fysioterapeuter og leger i både primær- og spesialisthelsetjenesten, men det åpnes også opp for at andre faggrupper med relevant erfaring, eksempelvis ergoterapeuter og helsesykepleiere, kan utføre undersøkelsen (3, s. 18). Hovedhensikt er ikke å diagnostisere ADHD, men å legge til rette for gode rammer hjemme og på skolen, slik at barnets motoriske vansker i minst mulig grad virker inn på dets livsutfoldelse og selvfølelse (3, s. 15-16). MFNU består av 16 deltester som hver bør skåres fortløpende etter hvert som de ulike oppgavene gjennomføres. Det er utarbeidet et eget skåringsskjema. Flertallet av deltestene kan benyttes fra barnet er 5 år og oppover, mens enkelte oppgaver har bedømmelseskriterier basert på barnets alder. Liv L. Stray har utviklet en egen manual som forklarer utførelse og skåring av MFNU. Skåring innebærer bruk av skjønn og tar hensyn til barnets alder og modenhetsnivå når de ulike deltestene vurderes med henblikk på kvalitet og gjennomføring (3).
I mitt arbeid som fysioterapeut i barne- og ungdomspsykiatrien benytter jeg ofte MFNU som et verktøy i møte med barn og unge med ADHD. Min erfaring er at det er nyttig og tilfører en ny dimensjon i forståelsen av diagnosen både hos barnet og viktige omsorgspersoner rundt det. Samtidig er det en undersøkelse som er utfordrende å anvende i en travel arbeidshverdag. Den krever at det raskt opprettes en trygg relasjon mellom testleder, barnet og foresatte. Videre opplever ofte barnet at det ikke riktig mestrer de ulike deltestene. For omgivelsene er dette en nyttig observasjon som belyser de motoriske vanskene den enkelte kan streve med, men for barnet selv kan det oppleves sårt å ikke få til. Å motivere til videre gjennomføring kan være krevende når den som testes ikke opplever en umiddelbar mestring av oppgaven, og det er viktig at fysioterapeuten bruker en del tid på oppmuntringer og positive tilbakemeldinger. En annen side av MFNU er at til tross for at undersøkelsen ikke er en test i konsentrasjon (3, s. 46) så erfares det at det kreves mye av barnet når det kommer til akkurat det å skulle konsentrere seg og ha oppmerksomhet rundt oppgavene. Undersøkelsen er ikke utelukkende ment for barn og unge som allerede har en ADHD-diagnose. Det vises også til at MFNU kan gi nyttige hint om en eventuell videre utredning av tilstanden (3, s. 15).
Bruk av MFNU har bidratt til økt forståelse for hva barna og unge med ADHD strever med i hverdagen. For meg som fagutøver har det vært viktig å aktivt bruke undersøkelsen som et verktøy for å øke det kroppslige fokuset og for å kunne fremme mestring og styrke den enkeltes opplevelse av å få til å være god nok. Undersøkelsen kan fungere som en forklaringsmodell for hvorfor enkelte ikke mestrer «det alle andre kan». Bruk av MFNU synliggjør også fysioterapeutens rolle i barne- og ungdomspsykiatrien, og dette kan bidra til å styrke det tverrfaglige samarbeidet rundt barnet.
Konklusjon
Det kan være sårt for den enkelte å kjenne at vedkommende ikke er som «alle andre». Sett utenfra er det forståelig at barn og unge med ADHD kan oppleve mangel på mestring i hverdagen og i idrettssammenheng når de sammenliknes med sine jevnaldrende. MFNU kan bidra til å avdekke de motoriske utfordringene denne populasjonen står ovenfor. Min erfaring som fysioterapeut i barne- og ungdomspsykiatrien er at det i dag er behov for et økt fokus på de kroppslige/motoriske aspektene hos en enkelte. Dessverre inngår ikke en systematisk motorisk vurdering som en del av utredning og behandling i dagens psykiske helsevern. Gjennom MFNU kan fysioterapeutenes rolle likevel fungere som en mulig bro mellom psyke og kropp og bidra til en mer helhetlig forståelse rundt de ulike utfordringene barn og unge med ADHD står ovenfor. Kroppslige perspektiver er essensielle som et nyttig verktøy for god klinisk forståelse og et godt tverrfaglig samarbeid.
Referanser:
1. Folkehelseinstituttet. Stadig flere barn og unge får ADHD- og autismediagnoser [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; [oppdatert 28. mai 2025; hentet 8. juni 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nyheter/2025/stadig-flere-barn-og-unge-far-adhd--og-autismediagnoser/
2. Folkehelseinstituttet. Temautgave av Folkehelserapporten 2025: Barn og unges psykiske helse [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2025 [lest 8. juni 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/contentassets/b5b3603ec4794c5cb0c8651589b359f8/temautgave-barn-og-unges-psykiske-helse_2025.pdf
3. Stray LL, Iversen S, Stray T, Ellertsen B, Ruud A. MFNU: motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse: brukermanual. Stavanger: Universitetet i Stavanger; 2006.
4. Stray LL, Stray T. Et motorisk perspektiv på ADHD, muskulære reguleringsproblemer ved ADHD [Internett]. 2014 [lest 8. juni 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.adhdressursen.com/_files/ugd/4c2db5_5b74e9961e2c40c8b0792df33a31ebbb.pdf
5. Norsk Fysioterapeutforbund. Om fysioterapi [Internett]. Oslo: Norsk Fysioterapeutforbund; [lest 8. juni 2026]. Tilgjengelig fra: https://fysio.no/om-faget
