EUPPT 2026 dag 3
På dag tre var det som som alle de andre dagene under kongressen mulig å delta på kliniske samtalegrupper der fysioterapeuter fra ulike land diskuterte praksis rundt ulike tema, for eksempel helsefremming, forskning, CP, ortopedi, nevrologi, premature, lunge. Hovedinntrykket er at den faglige tilnærmingen er lik på tvers av landegrensene, mens den ulike organiseringen av helsesystemet i ulike land gjør at implementeringen av tiltak blir annerledes. Det er nok mye mer behandling på klinikker og i spesialisthelsetjenesten i andre land enn i Norge. På dag 3 var det også flere innlegg om CP.
“Cerebral Palsy - from body function to daily life”
Her fikk vi en muntlig presentasjon fra 8 ulike forskningsprosjekter om CP som omhandlet: fatigue, viktigheten av god bevegelighet i ankel for en funksjonell gange, faktorer som påvirker deltagelse, risiko for atferdsvansker hos barn med CP, betydningen persepsjon og propriosepsjon har for bimanuelle ferdigheter hos barn med unilateral CP, unges perspektiver på somatosensorisk funksjon og kroppsbevissthet, MR av spedbarn under naturlig søvn for å undersøke typisk utvikling og cerebral parese og til slutt: tilbakeblikk på fysioterapi i barndommen: erfaringer fra ungdom med cerebral parese.
“NeuroImaging of babies during natural sleep to assess typical development and Cerebral Palsy (NIBS-CP)”
Tidlig diagnose av cerebral parese (CP) er viktig for å kunne starte målrettede tiltak så raskt som mulig. Likevel er median alder for CP-diagnose i Danmark i dag 11 måneder, noe som kan forsinke tilgangen til tidlig intervensjon for mange barn.
Et dansk forskningsprosjekt skal følge 200 spedbarn fra 3 til 24 måneders alder for å undersøke hvordan hjernen utvikler seg hos barn med risiko for CP sammenlignet med typisk utviklede barn. Studien kombinerer avanserte MR-undersøkelser med kartlegging av motorisk og kognitiv utvikling. Forskerne vil blant annet utvikle metoder for å gjennomføre MR-undersøkelser mens spedbarna sover naturlig, slik at behovet for narkose kan reduseres. Dette er særlig interessant fordi det er økende oppmerksomhet rundt mulige uheldige effekter av generell anestesi hos de yngste barna.
Et sentralt mål er å etablere «vekstkurver» for tidlig hjerneutvikling, tilsvarende de vekstkurvene som brukes for høyde og vekt. Disse kan gjøre det lettere å identifisere avvikende utviklingsforløp hos barn med risiko for CP. Studien skal også undersøke sammenhengen mellom tidlig hjerneutvikling, motoriske ferdigheter og kognitiv utvikling.
Forskerne sa at prosjektet er spesielt relevant for barnefysioterapeuter fordi det kan bidra til tidligere identifisering av barn med CP og gi økt kunnskap om hvordan tidlige motoriske funn henger sammen med hjernens utvikling. På sikt kan dette legge grunnlaget for tidligere diagnose og enda mer målrettede tiltak i barnets første leveår.
“Young people’s perspectives on somatosensory function and body awareness in neurological conditions: a qualitative study”.
Motorisk funksjon er ofte et hovedfokus i habilitering av barn og unge med nevrologiske tilstander som cerebral parese. Samtidig lever mange med mindre synlige utfordringer knyttet til somatosensorikk, det vil si evnen til å oppfatte berøring, bevegelse og kroppens posisjon i rommet. En ny kvalitativ studie har undersøkt hvordan unge med nevrologiske diagnoser selv opplever disse utfordringene i hverdagen.
Studien inkluderte ungdommer og unge voksne mellom 15 og 21 år med ulike nevrologiske diagnoser. Gjennom fokusgrupper og intervjuer beskrev deltakerne hvordan nedsatt kroppsoppfatning påvirker både bevegelse, trygghet og deltakelse i daglige aktiviteter.
Flere fortalte at de opplevde usikkerhet eller desorientering når synet ikke kunne brukes som støtte, eller når oppgavene var fysisk krevende. Samtidig beskrev mange at kroppsbevisstheten økte etter fysisk aktivitet, for eksempel ved muskelstølhet, eller i situasjoner med avspenning og fokusert oppmerksomhet.
Et interessant funn var at de eldste deltakerne rapporterte utrygghet ved forflytning i offentlige rom. Bevisstheten om hvordan de ble observert av andre kunne føre til at de beveget seg mer forsiktig og tilbakeholdent, noe som igjen kunne redusere bevegelseseffektiviteten.
Deltakerne pekte også på flere treningsformer som opplevdes som særlig nyttige for å styrke kroppsbevissthet og bevegelsessikkerhet. Vannterapi, klatring, sykling og bruk av virtuell virkelighet kombinert med somatosensorisk stimulering, som vibrasjon, ble fremhevet som både motiverende og meningsfulle aktiviteter. Slike aktiviteter ga mulighet til å øve på utfordrende situasjoner og utvikle større trygghet i egne bevegelser.
Forskerne understreket betydningen av å rette oppmerksomheten ikke bare mot muskelstyrke og motoriske ferdigheter, men også mot barnets og ungdommens opplevelse av egen kropp. Funnene viser at somatosensoriske utfordringer kan ha stor betydning for deltakelse og mestring i hverdagen, og at de unges egne erfaringer bør være et viktig utgangspunkt når nye kartleggingsverktøy og tiltak utvikles.
“Does somatosensory function relate to bimanual function in children with unilateral cerebral palsy?”
Barn med unilateral CP (uCP) har ofte utfordringer med håndfunksjon, men mange har også vansker med somatosensorikk, det vil si evnen til å registrere og tolke berøring og kroppens posisjon. En ny studie undersøkte hvordan sensoriske funksjoner påvirker bruk av hendene i hverdagen og i oppgaver som krever samarbeid mellom begge hender.
Studien inkluderte 61 barn med uCP i alderen 7 til 15 år. Forskerne kartla både berøringssans og propriosepsjon ved hjelp av kliniske tester og robotbaserte målemetoder. Deretter undersøkte de sammenhengen mellom sensorisk funksjon og barnas evne til å bruke hendene i daglige aktiviteter, utføre finmotoriske oppgaver og koordinere begge hendene samtidig.
Resultatene viste at redusert evne til å tolke berøringsinntrykk, som å kjenne igjen gjenstander ved berøring eller skille mellom to berøringspunkter, hang sammen med dårligere funksjonell håndbruk og svakere bimanuell fingerferdighet. Nedsatt propriosepsjon var også knyttet til redusert håndfunksjon og langsommere utførelse av tohåndsoppgaver.
Studien fant at avanserte sensoriske ferdigheter som berøringspersepsjon og propriosepsjon kunne forklare en betydelig del av variasjonen i barnas håndfunksjon. Sammenhengen med koordinasjon mellom hendene var mindre tydelig, noe som tyder på at faktorer som oppmerksomhet, kognisjon og eksekutive funksjoner også spiller en viktig rolle i slike oppgaver.
For barnefysioterapeuter understreker studien betydningen av å kartlegge somatosensoriske funksjoner som en del av den helhetlige vurderingen av barn med uCP. Resultatene tyder på at utfordringer med berøringssans og leddsans kan bidra til de funksjonelle vanskene barna opplever i hverdagen. Økt oppmerksomhet på sensoriske faktorer kan derfor gi et bedre grunnlag for målrettede tiltak som støtter utviklingen av håndfunksjon og bruk av begge hender i daglige aktiviteter.
“The relation between bimanual performance and behavioral functioning in children with unilateral cerebral palsy.”
Barn med unilateral cerebral parese (uCP) møter ofte utfordringer knyttet til motorikk og bruk av begge hender i daglige aktiviteter. Samtidig viser forskning at mange også har emosjonelle og atferdsmessige vansker som kan påvirke deltakelse og fungering i hverdagen. En belgisk studie har undersøkt sammenhengen mellom slike atferdsvansker og barnas bimanuelle funksjon. Studien omfattet 27 barn med uCP og 39 jevnaldrende barn med typisk utvikling. Foreldrene besvarte spørreskjema om barnas emosjonelle og atferdsmessige fungering, mens barnas bruk av begge hender ble kartlagt både gjennom standardiserte tester og spørreskjema om håndfunksjon i dagliglivet.
Resultatene viste at barn med uCP hadde flere atferdsmessige utfordringer enn kontrollgruppen. Særlig var risikoen for utagerende vansker betydelig høyere, men også emosjonelle vansker og generelle atferdsproblemer forekom oftere enn hos jevnaldrende med typisk utvikling.
Forskerne fant ingen sammenheng mellom atferdsvansker og håndfunksjon målt i en standardisert testsituasjon. Derimot var det en tydelig sammenheng mellom atferdsvansker og hvordan barna opplevde å bruke hendene i hverdagsaktiviteter. Barn med flere emosjonelle eller atferdsmessige utfordringer rapporterte større vansker, brukte lengre tid på oppgaver og opplevde mer frustrasjon ved aktiviteter som krevde samarbeid mellom hendene.
Funnene tyder på at sammenhengen mellom motoriske og psykososiale utfordringer kanskje kommer tydeligst frem i barnets daglige liv, der kravene er mer komplekse enn i en strukturert testsituasjon. Dette understreker at funksjon ikke bare handler om motoriske ferdigheter, men også om hvordan barnet opplever, mestrer og deltar i hverdagsaktiviteter.
For barnefysioterapeuter er studien en påminnelse om betydningen av et helhetlig perspektiv ved oppfølging av barn med uCP. Kartlegging og tiltak bør ikke bare rette seg mot motoriske ferdigheter og håndfunksjon, men også ta hensyn til barnets emosjonelle og atferdsmessige fungering. En slik bred tilnærming kan bidra til bedre forståelse av utfordringene barnet møter i hverdagen og gi et bedre grunnlag for målrettet habilitering.
“Factors influencing participation of Greek children with cerebral palsy”
Deltakelse i lek, fritidsaktiviteter, skole og daglige gjøremål er en viktig del av barns helse og livskvalitet. For barn og unge med cerebral parese (CP) er økt deltakelse også et sentralt mål for habiliteringstiltak. En ny studie har undersøkt hvilke faktorer som har betydning for deltakelse hos barn og unge med CP.
Studien omfattet 227 barn og unge med CP i alderen 18 måneder til 17 år, fordelt på alle nivåer i GMFCS. Forskerne undersøkte både forhold knyttet til barnet selv og forhold i omgivelsene for å identifisere hvilke faktorer som fremmer deltakelse i hverdagslivet.
For de yngste barna (18 måneder til 5 år) var bedre grovmotorisk funksjon (lavere GMFCS-nivå), evne til å kommunisere verbalt, deltakelse i barnehage eller skole og det å ha søsken forbundet med høyere grad av deltakelse. Resultatene tyder på at både funksjonelle ferdigheter og muligheter for sosial samhandling spiller en viktig rolle i barnas hverdagsliv.
For de eldre barna og ungdommene (5–17 år) var bedre grovmotorisk funksjon også en viktig faktor. I tillegg viste studien at positive holdninger til funksjonsnedsettelser i omgivelsene hadde betydning for hvor mye barna deltok i aktiviteter hjemme, på skolen og i samfunnet.
Studien understreker at deltakelse er et komplekst fenomen som påvirkes av både individuelle og miljømessige faktorer. Mens noen forhold, som motorisk funksjon og kommunikasjonsevne, er knyttet til barnet selv, handler andre om hvordan omgivelsene legger til rette for inkludering og deltakelse.
For barnefysioterapeuter er funnene en påminnelse om at tiltak for å fremme deltakelse bør rette seg mot mer enn barnets motoriske ferdigheter alene. Arbeid med kommunikasjon, samarbeid med barnehage og skole, støtte til familier og tiltak som fremmer positive holdninger og tilgjengelige omgivelser kan være like viktige for å styrke barnets muligheter til å delta i meningsfulle aktiviteter.
“Independent walking on all surfaces in children with cerebral palsy and its association with ankle range of motion and use of orthosis”
Evnen til å gå både korte og lange avstander, og på ulike underlag, er viktig for deltakelse i skole, fritidsaktiviteter og dagligliv for barn med cerebral parese (CP). En svensk studie har undersøkt hvilken betydning ankelbevegelighet og bruk av ankel-fot-ortoser (AFO) har for funksjonell mobilitet hos barn med CP.
Studien inkluderte over 2000 barn og ungdommer med CP i alderen 4 til 18 år på GMFCS-nivå I og II. Forskerne brukte Functional Mobility Scale (FMS) for å undersøke barnas evne til å gå på ulike underlag og over ulike avstander. De analyserte deretter sammenhengen mellom gangfunksjon, passiv ankelbevegelighet, bruk av AFO, alder og GMFCS-nivå.
Resultatene viste at barn med større ankelbevegelighet i dorsalfleksjon med strukket kne hadde større sannsynlighet for å kunne gå selvstendig på alle typer underlag. Redusert bevegelighet var forbundet med lavere sannsynlighet for å mestre variert gange, særlig over lengre avstander. Derimot fant forskerne ingen sammenheng mellom gangfunksjon og ankelbevegelighet målt med bøyd kne.
Overraskende nok fant studien heller ingen sammenheng mellom bruk av AFO og evnen til å gå på ulike underlag. De faktorene som hadde sterkest sammenheng med god funksjonell mobilitet, var høyere grovmotorisk funksjonsnivå (GMFCS I) og økende alder.
For barnefysioterapeuter understreker studien betydningen av å bevare og følge opp ankelbevegelighet gjennom oppveksten. Selv om årsakssammenheng ikke kan fastslås i en tverrsnittsstudie, tyder resultatene på at god dorsalfleksjon med strukket kne kan være en viktig forutsetning for å kunne bevege seg selvstendig i ulike miljøer. Funnene gir dermed støtte til fortsatt fokus på leddbevegelighet som en del av arbeidet med å fremme funksjonell mobilitet og deltakelse hos barn og unge med CP.
“Motor Fatigability in Children with Cerebral Palsy: A TaskDependent Paradox”
Mange barn og unge med cerebral parese (CP) opplever fatigue som en betydelig utfordring i hverdagen. Fatigue kan påvirke både aktivitet, deltakelse og livskvalitet, men det er viktig å skille mellom den subjektive opplevelsen av tretthet og motorisk utmattbarhet, som handler om målbar reduksjon i fysisk prestasjon under eller etter aktivitet.
En systematisk kunnskapsoppsummering har undersøkt hva forskning viser om motorisk utmattbarhet hos barn med CP sammenlignet med jevnaldrende med typisk utvikling. Totalt ble 15 studier inkludert, med barn og ungdom mellom 7 og 17 år.
Resultatene viste at motorisk utmattbarhet varierer betydelig avhengig av hvilken type aktivitet som undersøkes. Ved maksimale statiske muskelkontraksjoner utviklet barn med CP større grad av utmattbarhet enn kontrollgruppen. Ved statiske aktiviteter med lavere belastning var utholdenheten ofte sammenlignbar mellom gruppene, men målinger av muskelaktivitet viste tegn til tidligere nevromuskulær utmattelse hos barna med CP.
Et interessant funn var at barn med CP ved enkelte maksimale dynamiske oppgaver faktisk viste mindre motorisk utmattbarhet enn sine jevnaldrende. Forskerne peker på at dette kan skyldes at barna allerede arbeider med redusert kraftutvikling og derfor ikke belaster muskulaturen på samme måte som barn med typisk utvikling.
Når aktivitetene i større grad lignet hverdagsfunksjoner, som gange, knebøy og andre submaksimale bevegelser, viste barna med CP derimot gjennomgående større motorisk utmattbarhet. Dette er aktiviteter som er særlig relevante for deltakelse i skole, lek og fritid, og som derfor kan ha stor betydning for barnas hverdag.
For barnefysioterapeuter er et viktig budskap at motorisk utmattbarhet ikke kan beskrives med én enkelt test. Hvordan utmattbarheten kommer til uttrykk avhenger av oppgaven som utføres. Funksjonelle aktiviteter med moderat intensitet ser ut til å fange utfordringene barna møter i dagliglivet bedre enn tradisjonelle styrketester.
Forfatterne konkluderer med at det er behov for mer enhetlige og klinisk relevante metoder for å måle motorisk utmattbarhet hos barn med CP. Økt kunnskap på området kan bidra til bedre tilpassede tiltak og en bedre forståelse av hvordan fatigue påvirker funksjon og deltakelse i hverdagen.
“Looking back on childhood physiotherapy: experiences of adolescents with cerebral palsy”
Barn med cerebral parese (CP) har ofte langvarig og tett kontakt med fysioterapeuter gjennom oppveksten. Disse erfaringene kan ha stor betydning for hvordan de opplever behandling, utvikler tillit til helsepersonell og forholder seg til egen kropp. En ny kvalitativ studie har undersøkt hvordan ungdom og unge voksne med mer alvorlige former for CP ser tilbake på fysioterapien de fikk som barn.
Studien omfattet 13 ungdommer og unge voksne i alderen 16–21 år med CP på GMFCS-nivå III–V. Gjennom individuelle intervjuer fortalte de om sine erfaringer med fysioterapi gjennom oppveksten.
Analysen av intervjuene resulterte i fire hovedtemaer. Ungdommene beskrev betydningen av å oppleve et trygt miljø der de ble inkludert i beslutninger og møtt med respekt. Når de fikk mulighet til å medvirke og forstå hensikten med behandlingen, opplevdes fysioterapien som meningsfull og motiverende.
Samtidig fortalte mange om erfaringer hvor beslutninger ble tatt på deres vegne uten at de selv ble involvert. Flere beskrev at de ofte ikke forstod hvorfor øvelser eller tiltak skulle gjennomføres, og at fysioterapien i perioder kunne oppleves som noe som ble gjort med dem heller enn sammen med dem.
Mange av deltakerne trakk også frem opplevelser av smerte og behandling som ble gjennomført mot deres ønsker. Enkelte opplevde at egne meninger og preferanser fikk liten plass, og at de ikke alltid ble sett som unike individer med egne mål, behov og erfaringer.
For barnefysioterapeuter gir studien et viktig perspektiv på betydningen av barnemedvirkning. Funnene viser at hvordan fysioterapi gjennomføres kan være like viktig som hvilke tiltak som velges. Når barn og unge opplever å bli lyttet til, inkludert og forstått, kan det bidra til større motivasjon, trygghet og tillit til behandlingen.
Studien understreker behovet for å involvere barn og unge aktivt i beslutninger, forklare hensikten med tiltak og skape en felles forståelse mellom fysioterapeut, barn og familie. Dette kan bidra til at fysioterapien oppleves som mer meningsfull, både her og nå og i et livslangt perspektiv.
EUPPT2028 i Toledo, Spania!
Siste dag av kongressen ble UNESCO-byen Toledo i Spania presentert som neste Europeiske barnefysioterapikongress EUPPT2028. Vi som representerte faggruppen reiste hjem med mange nye bekjentskaper med kolleger i hele Europa og faglige oppdateringer som vi har delt gjennom presentasjonene her i Tidsskrift for barne- og ungdomsfysioterapi. Vi tenker at vi som norske fysioterapeuter er viktige bidragsytere i fagfeltet, spesielt med fokuset vårt på det helsefremmende og forebyggende arbeidet som gjelder alle barn og unge, uavhengig av funksjonsstatus. I tillegg har vi et helsesystem som tilrettelegger godt for å stimulere til aktivitet og deltagelse av barn og unge i samarbeid med foreldre, barnehage, skole og andre samarbeidspartnere. Vi gratulerer Sverige med vel blåst EUPPT2026, Stockholm viste seg fra sin beste side, på alle vis. Vi håper våre nye bekjentskaper på tvers av landegrensene vil bidra til at kolleger fra nabolandene våre også vil komme til vår Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi 10.-12- mars 2027. Vi i styret håper medlemmene har hatt nytte av å lese noen av oppsummeringene fra EUPPT2026.