Illustrasjonsbilde

Europeisk Kongress i barne- og ungdomsfysioterapi, dag 1

Den fjerde Europeiske kongressen i barne- og ungdomsfysioterapi, EUPPT2026, gikk av stabelen i Stockholm 1.-3. oktober 2026. Styret i faggruppen deltok på kongressen i sammenheng med styremøte og deltagelse på nettverkssamling med de andre 27 landene som var representert. Det var over 400 deltagere, derav nesten 30 fra Norge. Vår svenske søsterorganisasjon stod som hovedarrangør og Ragnhild Håkstad fra UiT var med i programkomiteen som representant for Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi. Det var inspirerende å se så mange flinke kolleger og fagfolk fra inn- og utland i aksjon. Vi presenterer nedenfor noen utdrag fra det faglige innholdet på kongressen, som du kan lese mer om på nettsiden til kongressen: EUPPT 2026. Det var et allsidig program og noe for enhver interesse.

Publisert Sist oppdatert

Nettverksbygging og erfaringsdeling 

Representanter fra alle land på kongressen

President Karen Hurtubise i IOPTP (International Organization for Physical Therapists in Pediatrics), en undergruppe til World Physiotherapy, innledet om viktigheten av å møtes på tvers av landegrenser for både å dele og lære av hverandre. Dette er noe vi i faggruppen opplevde, det var nyttig å få bekreftelse på det vi gjør likt som bekreftelse på egen praksis. Samtidig ble vi også mer bevisst hvordan ulikhet i helsesystemer gjør fysioterapitilnærmingen noe ulik. I en særstilling er helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge, som gjør at vi kan nå mange gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak i større grad enn fysioterapeuter i mange andre land har mulighet til.

Første Key-note speaker på dag en var italienske Andrea Guzzetta som snakket om:  “Activity Shapes the Healing Brain: Enrichment and Reciprocity in Early Neurorehabilitation”

Guzzetta, spesialist i barnenevrologi og psykiatri, snakket om hjernens tidlige utvikling og plastisitet. Nevroplastisiteten starter før fødselen, og allerede fra 2. trimester responderer hjernen på erfaring. Fosteret begynner gradvis å gjenkjenne konsekvenser av egne handlinger, for eksempel ved å tilpasse trykk mot øyet og føre hendene mot munnen. Fra rundt uke 22 utvikles forventninger basert på erfaring, og fra uke 32 kan fosteret åpne munnen før hånden når frem. Guzzetta beskrev dette som «memory of consequences».

Han fremhevet at læring og plastisitet styrkes når erfaringen er målrettet, oppgave- og kontekstspesifikk, og barnet deltar aktivt i meningsfulle erfaringer. En sentral oppgave for hjernen er å forutsi konsekvensene av egne handlinger, både i den fysiske og sosiale verden.

Relasjoner er grunnleggende for spedbarnets utvikling og overlevelse. Guzzetta beskrev «the we-sentric space» – den funksjonelle og symbiotiske kommunikasjonen mellom mor og barn. Denne kommunikasjonen kan påvirkes hos barn med tidlige vansker, for eksempel CP. Derfor er det viktig å tilrettelegge miljøet slik at barnet lettere kan oppnå kontakt og samspill. Han viste blant annet et prematurt barn som strevde med å samle seg og få blikkontakt med mor, men som raskt fikk bedre kontakt da lysforholdene gjorde mors ansikt tydeligere.

Guzzetta understreket også at hjernen til et prematurt barn utvikler seg annerledes enn hos et barn født til termin, og at tidlig oppfølging derfor er viktig. Selv om færre barn får CP, ser man økt forekomst av nevrodiversitet. Han mente at målet med spedbarnsoppfølging bør være å stimulere potensialet til det enkelte barnet, fremfor å forsøke å utvikle en «prototype» av hvordan barn skal være. Variasjonen mellom barn kan være større enn vi tidligere har anerkjent.

Key-note speaker to var Daniel Berglind fra Karolinska, som snakket om “From Asphalt to Action: How Green Schoolyards Can Build Healthier Cities and Healthier Populations” 

Berglind viste hvordan han i samarbeid med administrasjonen i Stockholm by har gått strukturert til verks for å se på hvordan skolenes uteområder kan gjøres med grønne og mer innbydende for fysisk aktivitet. Berglind sier at vi kjenner mange nok grunner til hvorfor vi skal være fysisk aktive, men at barn og unge i Stockholm trenger flere steder hvor de kan være i aktivitet. Berglind har i sitt arbeid sett at de ulike bydelene i Stockholm i varierende grad er fysisk aktive, hvorav områder med høyere sosioøkonomisk status og bedre uteområder, viser høyere grad av fysisk aktivitet. Jenter beveger seg 15-20% mindre enn gutter, spesielt i barnehage. Ved fint vær er det +15 min mer fysisk aktivitet enn ved dårlig vær, spesielt på helg. Han viste til at det er stor forskjell i sosioøkonomi, og at oppvekstvilkår endrer oppførselen. Eksempelvis fortalte han at asiater, som generelt har lavere BMI, som flyttet til LA etter to generasjoner hadde samme BMI som de fra LA. Når fotballbanen er i midten av skolegården, tar guttene over. Jentene ble mer aktive når de fikk klatrestativ. “Jo mer tid ute, jo mer aktive barn. Jo større skolegård, jo mer aktivitet”, sier Berglind. Han trekker sammenligning med det han kaller “Leos lekeland” som sikkert kan sammenlignes med det som en på østlandet kalles “Metro lekeland” hvor barn kan “slippes løs” i arealer som innbyr til aktivitet og holde det gående i mange timer. Slik illustrerer han hvordan dette, til sammenligning med en asfaltert parkeringsplass, innbyr til enorm endring i spontan fysisk aktivitet, bare ved at områdene barn og unge oppholder seg i innbyr til det. Barn er mer aktive ved grøntareal på skolene. Sverige skal derfor lage nasjonale retningslinjer for helsefremmende skolegårder. 

Berglind snakket i sitt foredrag ikke spesifikt om barn med funksjonsnedsettelser, men sier at han også har tenkt å samle inn data som sier noe spesifikt om denne gruppen. Samtidig så sier han at områdene som anbefales skal innby til aktivitet for alle, også for personer med ulike funksjonsnedsettelser. Prosjektet viser hvor stor betydning det har at politikere og de som sitter med planer og økonomiske rammer, kobler på andre fagpersoner når planer skal lages. Det er avgjørende at de som bor og jobber med barn og unge der tiltakene skal skje, er med i planprosessene. BUF ser på det som svært interessant å høre mer fra Berglind når dette prosjektet går videre, også om prosjektet kommer med spesifikke anbefalinger for å inkludere barn med funksjonsnedsettelser i fysisk aktivitet utendørs. Take home message: barn trenger flere plasser å bevege seg, ikke flere grunner til å bevege seg!

DANCE FOR HEALTH ved fysioterapeut Anna Duberg.

er en forskningsbasert metode for å styrke mental helse for ungdom. Utgangspunktet var et doktorgradsarbeid i 2011 med utgangspunkt i dans som helse, ikke som kun kulturuttrykk. Det var et randomisert kontrollert intervensjonsstudie som rekrutterte jenter 13-18 år med stress og uro, nedstemthet etc. som var i risiko for å falle ut fra skolen og som ofte oppsøkte skolehelsetjenesten. Intervensjonen tok utgangspunkt i et ressursfokus, med fokus på bevegelsesglede, ikke-dømmende bevegelse (ingen oppvisning) og sosial inkludering. Det var bevisst bruk av musikk til bevegelse, fokus på kroppsbevissthet og fast struktur. Intervensjonen ble utført 2 ganger i uka i 8 måneder, etter skoletid med rekruttering gjennom helsesykepleier.Tiltaket var billig, artig, sosialt, lite ressurskrevende og hadde så gode resultater at metoden raskt ble implementert og nå tilbys i 250 kommuner i Sverige. Duberg mener suksessfaktorer var at det var behov for å respondere til et stort helseproblem blant barn og unge, og at metoden var effektiv, ikke for komplisert å arrangere  og “evidence-based”. Det er mulig å se en TED talk om Dance for Health her. 

Just in TIME- “Intervention med dans och yoga for flickor med återkommande buksmarta” ved fysioterapeut Sofie Høgstrøm.

Som oppfølging av studiet med Dance for Health omtalt ovenfor, ble det startet et studie med dans, yoga og lystbetont lek for jenter i alderen 9-13 år med magesmerter. Jentene ble referert fra et diagnoseregister. Mange hadde oppsøkt hjelp mange ganger, uten å bli bedre. Intervensjonen bestod av dans i 25 min, yoga i 25 min og avspenning og refleksjon til slutt. Som i intervensjonen nevt over var det fokus på  ikke-konkurransebasert bevegelsesglede til musikk, aerob aktivitet, pust og bevisstgjøring i tillegg til yoga med statisk og dynamiske øvelser individuelt og i par. Så langt viser studien signifikante resultater på fravær fra skole og depressive symptomer. Tilbakemeldinger fra jentene er at de kjenner på en følelse av tilhørighet, bevegelsesglede, mindre smerter, større selvtillit (tørr å ta mer plass og tørr å sette grenser), økt aktivitet i hverdagen, bedre sosiale forhold, bedre søvn, føler seg generelt roligere. Studien viser at dette er en kostnadseffektiv metode, også over en 10 års periode. 

Oral presentations: Rehabilitation and Physical Activity in Pediatric Oncology ved flere ulike foredragsholdere

Stadig flere barn og unge overlever kreft, men mange opplever seneffekter som følge av kreftbehandlingen de har gjennomgått. Dette har blant annet Barnekreftforeningen hatt fokus på gjennom barnekreftmåneden september. Tematikken ble også løftet frem under årets EUPPT kongress, gjennom presentasjoner av syv ulike studier på området fra henholdsvis Italia, Nederland og Tsjekkia. 

De konstaterte blant annet at det er et tydelig gap mellom kunnskap og praksis når det kommer til oppfølgingen av denne pasientgruppen. Forskningen viste at man bør være i forkant og tidlig ute i oppfølgingen av barn og unge som går gjennom kreftbehandling. Det kan ha en positiv effekt på de behandlingsrelaterte seneffektene og forbedre livskvaliteten på lang sikt. I dag er behandlingspraksisen derimot varierende og tidvis fraværende. En studie viste til at over halvparten av foreldrene ønsket, og etterspurte rehabilitering og oppfølging under kreftbehandlingen, men at tilbudet var lite tilgjengelig. Hovedutfordringen var lang ventetid og manglende lokale ressurser. Studien identifiserte også et kunnskapsgap hos fysioterapeutene med strukturelle utfordringer som lite tid og manglende informasjon både med tanke på det faglige og det logistiske rundt disse pasientene. 

Studiene satte fokus på at vi som fysioterapeuter mangler gode retningslinjer for å fange opp barn og unge som er sårbare, som kan ha utfordringer etter å ha gjennomgått kreftbehandling og er i en rehabiliteringsfase. Det finnes slike retningslinjer for å identifisere sårbare voksne, men disse må tilpasses for å være overførbare til barn og unge. Av verktøy benyttes i dag hovedsakelig generelle pediatriske kartleggingsverktøy. Utfordringen kan være at disse ikke tar hensyn til flere av seneffektene, begrensningene eller utfordringene som kan følge med kreftbehandling. I Italia er de derfor i gang med å utarbeide et nytt verktøy basert på GMFM 88 som i større grad kan være tilpasset pasientgruppen. 

To kommende studier fra Nederland var også blant de som ble presentert. Der vil de se på muligheten for tilpasset opptrening av barn og unge i forkant av stamcellebehandling, og på sikt om dette kan ha påvirkning på selve utfallet. 

Den andre studien tok for seg ungdom som har gjennomgått behandling etter akutt lymfatisk leukemi, og hvordan vi som fysioterapeuter kan bidra i å få disse tilbake i aktivitet og deltakelse sammen med jevnaldrende. 

Workshop: Opportunities to play in the lives of children with motor disabilities ved Ragnhild Barclay Håkstad (UiT), Tonje Moilanen og Ryan Quint Beekhuizen.

Workshopen gav oss perspektiver på betydningen av lek i barndommen og utfordringene barn med motoriske funksjonsnedsettelser møter når de ønsker å leke.

Ragnhild snakket fra sin egen forskning om hvordan lek kan brukes som et terapeutisk verktøy. Tonje hadde i sin presentasjon, fra sin masteroppgave, fokus på hvordan man kan støtte barn med motoriske funksjonsnedsettelser i lek sammen med barn i barnehagen. Ryan presenterte hvordan fysioterapeuter for barn kan legge til rette for inkluderende lek med familie og venner utendørs.

Vi fikk videre presentert «Play Together» som var et verktøy for å støtte inkluderende lek utendørs. Verktøyet bestod av ulike kort, plansjer og annet informasjonsmateriell (tool-kit).

Målsetningen med «Play together»:

Alone -------------- Together

Indoors ------------- Outdoors

Practising -------------- Playing

Workshopen hadde også fokus på hvordan fysioterapeuter kan fremme lek som en del av fysioterapien til barnet. Vi fikk se videoer av lekesekvenser fra ulike behandlingssituasjoner. Vi ble delt opp i grupper og fikk i oppgave å analysere barnets lek og hvordan lek innlemmes i behandlingen, og det ble interessante diskusjoner både i gruppene og i plenum.

Bambam- studien (Baby Motor development, monitored By A Multisensor wearable)

ved Marike Boonzaaijer fra Utrecht, Nederland

Studiens formål ble beskrevet som å utvikle og validere et måleverktøy for å spore og vurdere motorisk utvikling og bevegelsesatferd hos babyer i alderen 0 til 2 år på en objektiv måte.

Ved at barnet bruker en drakt utstyr med fire sensorer blir rådata om deres bevegelser produsert. Det blir også gjort en video hvor AIMS ble scoret ut og foreldre ble intervjuet. En kritikk ved undersøkelse av barn generelt er at undersøkelsen baseres på observasjoner og subjektive opplevelser. Denne drakten med sensorer gir mulighet for objektiv vurdering av motorisk utvikling. Andre fordeler med denne undersøkelsesmetoden er ifølge foreleser at undersøkelsen foregår i hjemmet. Rådata fra de fire sensorene lastes opp i en sky og gir kvantitative mål på motorisk utvikling og motorisk atferd. Drakten kan være et supplement til fysioterapeutisk vurdering og foreldrenes oppfatning og skal ikke erstatte dette. Prosjektet har pågått i to år og varer til august 27. Spørsmål som er relevante for veien videre er blant annet om det bør være flere sensorer enn fire, og om det bør være sensorer i hodet og i ekstremitetene. 

“Sammenheng mellom tidlige øyebevegelser og autistiske trekk hos 12 år gamle barn født svært premature”

ved Hedda Sonnek fra Uppsala University Childrens hospital 

Spesifikt undersøkte de i denne studien om visuell sporing ved fire måneders korrigert alder forutsier foreldrevurderte autistiske trekk ved tolv årsalderen hos barn født svært prematurt. 52 barn (29 gutter og 23 jenter født mellom 2004-2007 i uke 22-31) ble inkludert i studien. Ved korrigert 4 måneders alder ble øyebevegelser , hodebevegelser og objektbevegelse registrert. Blikkforsterkning og timing av blikket ble målt. Når barna var 12 år fylte foreldrene ut Social Responsiveness Scale (SRS-2). Resultatene viste at de barna som “lagger” bak hadde økt risiko for å vise autistiske trekk ved 12 års alder, og jo dårligere timing - jo flere autistiske trekk. Og motsatt, jo bedre timing - jo færre autistiske trekk. Resultatene viste en sterk og konsistent sammenheng. Vi kan ikke i klinisk praksis si noe til foreldrene om autisme ut fra denne undersøkelsen som er gjort i en forskningssetting og ikke i en klinisk setting. På spørsmål fra salen på om øyebevegelser kan trenes, svarer Sonnek  at hun ikke vet, men at det i fremtidig forskning vil være svært interessant å se på intervensjoner, og ikke bare tidlige markører på autistiske trekk. 

Workshop: Functional rehabilitation gaming (Matching motor learning principles to serious gaming to gain impact)

ved fysioterapeuter fra det nederlandske rehabiliteringssenteret Adelante Zorggroep i Hoensbroek.

Bilde fra kongress

Hovedfokuset på hvordan man kan integrere The Motor Learning Components Model (MLC-modellen) i gaming.

Fysioterapeutene snakket om bruk av fysisk krevende spill som treningstiltak for motorisk læring, habilitering og rehabilitering på lik linje med trening, lek og andre fysioterapitiltak. Noen av fordelene de ser med bruk av det de kaller “Serious gaming” sammenliknet med andre tiltak er at det øker motivasjon, “time on task”, gir variasjon og en stor mulighet for å tilrettelegge treningen helt spesifikt til det enkelte barnet og deres funksjonsnivå og kognitive evner. “Serious gaming” er når man bruker spill til andre hensikter enn bare underholdning. Dette gjelder både spill lagd kun for trening eller undervisning, men også vanlige kommersielle spill som oppfyller formålet. “Serious Gaming” er når man har både optimalt med utfordring fra spillet og når spillet i form av motorisk læring eller trening gir et terapeutisk utbytte. De viste mange eksempler på hvordan man kan endre vanskelighetsgraden eller treningsfokus inne i spillene, bytte spill ut ifra interesse og endre på ytre faktorer som utgangsposisjon, bruk av vekter, balanseputer og hjelpemidler.

De snakket om at tiltakene kan passe til alle barn og fortalte blant annet om caser med barn med cerebral parese, ortopediske inngrep og muskelsykdommer. Terapeutens mål med “Serious gaming” kunne være motorisk utvikling, øke styrke, balanse, hurtighet og utholdenhet, samtidig som at barnets hovedmål er å ha det gøy. Eksempler på spill for forskjellige ferdigheter kan være bilspill eller Subway Surfer for hurtighet og reaksjonsevne, Guitar Hero for timing, Angry Birds for presisjon eller diverse VR spill og Nintendo Switch Sports spill for balanse, styrke og utholdenhet. For å gjøre det lettere for terapeuter å velge riktig spill har de utviklet “Gaming Bibliotheek” (https://www.bibliotheek.nl/onze-collectie/games.5.html) hvor spill er sortert i kategorier ut ifra treningsutbytte. Vi har også en norsk variant utviklet av ergoterapeut Truls Johansen ved Sunnaas sykehus, “Spill deg bedre” (https://www.spilldegbedre.no).

Det kan være dyrt å komme i gang med gaming som tiltak, om man skal kjøpe inn rene rehabiliteringsspill eller det nyeste av kommersielle spillmaskiner. Man må også bruke litt tid på å spille spillene selv for å vite hvordan de kan brukes i trening, men dette er en investering som workshop-holderne mener er veldig verdt pengene og tiden på sikt. Det er også mange av de eldre spillmaskinene, som Nintendo Wii og Xbox 360 Kinect som er mye billigere, enklere å få tak i og fremdeles fine å bruke som treningstiltak. I mange tilfeller har også barna selv spillmaskiner som kan brukes. Dette kan være et godt sted å starte for å lære seg å bruke spill som fysioterapitiltak og vurdere om man vil legge mer tid og penger i det.

Fra EUPPT
Powered by Labrador CMS