Pilotprosjekt på helsestasjon

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsbilde

Mestringsgruppe for foreldre med urolige spedbarn

På helsestasjonen møter man ofte foreldre som opplever at de nyfødte barna deres er urolige. Foreldrene har ofte noen forventninger til hvordan den første tiden skal være og gråt og uro er ofte ikke en del av det. Vi ønsket derfor å tilby en ekstra, tverrfaglig gruppekonsultasjon til foreldre -der målet er å styrke foreldrenes tro på at det de har som foreldre er godt nok.

Publisert Sist oppdatert

Bakgrunn

På helsestasjonen møter man ofte foreldre som opplever at de nyfødte barna deres er urolige. Barseltiden blir i sosiale medier ofte fremstilt som idyllisk, noe som er med på å bygge opp forventninger som ikke alltid blir innfridd. Gråt er, som kjent, barnets måte å kommunisere på og både gråt og uro er normalt den første tiden. Ikke alle foreldre er klar over det og blir bekymret når barnet gråter uten at de finner ut hvorfor.

Vi ønsket derfor å tilby en ekstra tverrfaglig gruppekonsultasjon på helsestasjon til foreldre som opplevde at barna var urolige.

Vi søkte og fikk midler til et pilotprosjektet gjennom Trondheim kommunes innovasjonsfond.

Mål

-bidra til en trygg tilknytning og styrket relasjon mellom foreldre og barn

-gi kunnskap om hvordan tolke og forstå spedbarnet

-gi foreldre verktøy for å trøste barnet, teoretisk og praktisk

-styrke foreldres tro på egne ressurser (mestringstro)

Gjennomføring

Gruppene har vært gjennomført ved Saupstad helsestasjon i Trondheim kommune, og vært et tilbud til alle helsestasjoner i Heimdal bydel (Rosten, Saupstad og Klæbu). I pilotperioden (okt 2020-april 2021) har det vært gjennomført 10 grupper med totalt 18 barn. Gruppen startet opp igjen i september 2021 som del av daglig drift.

Innhold i gruppe

Vi hadde planlagt innhold, men hvor mye vekt vi la på hvert område kom an på hva foreldrene var opptatt av. Vi startet med en presentasjonsrunde der vi oppfordret de til å si noe om hva de ønsket å oppnå med gruppetimen. Gjennom hele timen stilte vi spørsmål til det vi viste fram og oppfordret til å dele.

Planlagt innhold

-film om barnets 6 bevissthetstilstander

-trøstetrappa (her gikk vi gjennom alle stegene praktisk)

-tilknytning og berøring

-døgnklokke

-film om gråt og trøst

-hva trenger du som forelder?

-Sosiale medier og forventninger

Foreldrene fikk med seg to brosjyrer som vi brukte aktivt gjennom timen “Se, barnet ditt snakker til deg” (RBUP, 2018) og “10 smarte tips” (Stine Sofies stiftelse, 2018). Gjennomgående fokus i gruppa var normalisering -det er normalt at barnet gråter, og en samtidig forståelse -det kan være både slitsomt og frustrerende. Fokuset var mye på gråt og hvordan man kan trøste og roe barnet. Et viktig budskap var at man ikke alltid kan stoppe gråten og at det ikke er farlig. For barnet er det da nok at du som forelder er der, og blir det for mye -legg barnet et trygt sted og ta en pause for å finne roen igjen.

Evaluering

For å evaluere tilbudet brukte vi flere metoder. Etter hver gruppe ba vi om innspill og tilbakemelding fra foreldrene. Disse skrev vi ned. I tillegg fylte helsesykepleier og fysioterapeut ut skjemaet “gjort, lært, lurt” der vi skrev ned hva vi hadde gjort i gruppa, hva vi hadde lært og hva vi syntes var lurt.

Vi hadde et evalueringsskjema som foreldrene fylte ut 1-2 dager før de deltok på gruppa og 3-4 dager etter. Vi hadde 4 spørsmål knyttet til kunnskap og deres opplevelse av situasjonen. Disse spørsmålene laget vi selv med utgangspunkt i lignende evalueringer som er gjennomført i Trondheim kommune. Vi ønsket også ha noe mer standardisert og brukte derfor et spørreskjema som er laget for å evaluere mestringstro, “General Self-Efficacy Scale”. I evalueringsskjemaet vi sendte ut etter gruppa kunne de i tillegg komme med tilbakemelding i fritekst.

Vi sendte også ut et spørreskjema til helsesykepleierne som til daglig fulgte familiene og hadde henvist til gruppa. Spørreskjemaet var en kombinasjon av spørsmål knyttet til foreldrenes utbytte og innspill i fritekst.

“Godt å høre at det kan være normalt å ha det sånn”

(sitat fra deltager i gruppa)

Resultatene tyder på at foreldrene har fått noe ny kunnskap, de opplever sin situasjon som bedret og de har mer tro på at de selv har det som skal til for å lykkes i situasjonen. Helsesykepleierne anså tilbudet som et viktig supplement til den ordinære oppfølgingen.

Fysioterapeutens rolle- en refleksjon

Av: Kristine Rabben Amundsen

Selv om gruppetilbudet er tverrfaglig, både i utforming og gjennomføring er det deler av innholdet jeg tenker ligger nærmere min kompetanse som fysioterapeut. Å sette ord på det er ikke alltid lett, men jeg tenker det dreier seg om en praktisk tilnærming. Gjennom posisjonering, berøring og bevegelse kan man gi nærhet, støtte og samle barnet.

Å roe et barn

Å kunne gi foreldre noen verktøy for hvordan de kan håndtere et urolig barn er et viktig element i gruppa. Ett eksempel kan være:

-Når barnet begynner å kave med armer og føtter kan det hjelpe å ha noe å støtte seg mot. Man kan holde de i hendene og la de sparke mot noe. Dette kan man gjøre når de ligger, eller man kan ha de i fanget. Jeg kan da vise en utgangsstilling der de som foreldre sitter i sofaen med bøy i hofte. Barnet kan da ligge i fanget og støtte føttene mot magen til foreldrene (jeg viser på en dukke).

Når barnet ligger på gulvet kan jeg også vise hvordan de kan gi barnet støtte ved å legge en hånd på de, bygge opp rundt skuldrene med et teppe eller svøpe barnet.

Å ha barnet i fanget (som beskrevet over) kan også være en fin utgangsstilling for å få ut luft ved å løfte føttene til barnet og bruke de til å massere lett på magen (mens man følger med på barnet og snakker med det). Dette kan bidra til å flytte på lufta, men er også fint for kroppsbevissthet og samspill.

Foreldre setter ofte pris på konkrete tips, og det får de mange av i gruppa. Dette gir foreldrene likevel ikke det de kanskje savner mest -en fasit på når de skal gjøre hva. For å vite hva barnet trenger må foreldrene observere barnet, legge merke til hvilke signaler de gir og så vurdere hva de trenger. Dette krever oppmerksomme foreldre og godt samspill.

Å gi barnet massasje eller bruke berøring for å flytte på luft kan fungerer bra på mange barn -jeg viser også fram ulike teknikker for dette. Gjennom alt det praktiske er fokuset at de må se på barnet, la de få tid til å kjenne etter om det de gjør hjelper og stoppe om det blir for mye for barnet. Oppsummert -være oppmerksomme og i samspill. På den måten blir det praktiske ikke bare tips og triks, men underbygger også budskapet i gruppa: at fasiten på hvordan man kan roe barnet ligger i barnet og samspillet.

Lim inn tekst her.

Powered by Labrador CMS