Muskelskjelettsmerter hos ungdom

Forekomsten av muskelskjelettsmerter som rygg, nakke og kneplager hos ungdom er høy. I den norske Ungdata undersøkelsen fra 2019 rapporterte for eksempel 24% av ungdommene nakke/skuldersmerter ofte eller daglig den siste måneden (1). Andre studier viser en forekomst av langvarige (>3 måneder) muskelskjelettplager på 23-36% (2, 3). Jenter rapporterer generelt høyere forekomst av smerter enn gutter (1).

I mange tilfeller er smertene forbigående og av liten betydning, men for noen blir smertene langvarige med konsekvenser for både den enkelte og for samfunnet. Studier viser for eksempel at ungdommer med muskelskjelettsmerter har økt risiko for overvekt (4, 5), noe som er problematisk gitt den økte sykdomsrisikoen forbundet med dette (6). Sammenlignet med ungdom uten smerte har ungdom med muskelskjelettsmerter oftere redusert livskvalitet og begrensninger i hverdagen (7, 8). En norsk studie (UngHUNT3) rapporterte at 60% av ungdommene med smerte hadde problemer i daglige fritidsaktiviteter og 50% hadde problemer med å sitte under en skoletime (2). Det fysiske aktivitetsnivået blir også påvirket; en dansk studie viste at 71% av ungdommer med patellafemorale smerter i 17 års alder stoppet eller reduserte idrettsaktivitet da de var 19 år på grunn av smerter (7). En annen studie viste at tre av fire 17 åringer med langvarige ryggsmerter reduserte aktivitetsnivået grunnet smerter (8). Dette er bekymringsverdig da vi vet at et lavt fysisk aktivitetsnivå som ung kan føre til en mer stillesittende adferd som påvirker den generelle helsesituasjonen senere i livet (9). I tillegg rapporterer ungdom med muskelskjelettsmerter generelt dårligere søvnkvalitet enn jevnaldrende uten smerter og de deltar mindre i sosiale aktiviteter (2, 10).

Høyt forbruk av smertestillende er også en utfordring hos ungdom med muskelskjelettsmerter (11). De nyeste Ungdata rapportene fra 2022 viste at 19% av elever på ungdoms og videregående skole brukte smertestillende ukentlig (12) og en av tre 10-12 åringer rapporterte bruk av smertestillende den siste uken (13). Videre har studier vist økt risiko for smerter i voksen alder hos ungdommer med langvarige muskelskjelettsmerter, med potensielle langtidskonsekvenser som høyt jobbfravær, sykemeldinger og uføretrygd (14, 15).

Ulike risikofaktorer for å utvikle muskelskjelettplager er undersøkt bredt med håp om å finne faktorer vi kan påvirke for å forebygge disse smertene. Fysisk aktivitetsnivå er undersøkt i utallige studier uten noen klar sammenheng med muskelskjelettsmerter (16-18). Tendensen kan tyde på at forholdet mellom fysisk aktivitet og muskelskjelettsmerter følger en U-kurve som betyr at både for lavt aktivitetsnivå og for høyt aktivitetsnivå øker risikoen for smerter. Dette kan tolkes som at et moderat fysisk aktivitetsnivå er å foretrekke. Røyking har vist en sammenheng med ryggsmerter hos ungdom (16, 17), men for generelle muskelskjelettsmerter er resultatene sprikende (18-21). Søvnproblemer er en tydeligere risikofaktor, men muskelskjelettsmerter kan også føre til lavere søvnkvalitet som indikerer at denne sammenhengen kan gå begge veier (19, 20, 22). Skjermtid og kroppsholdninger viser varierende sammenheng med muskelskjelettsmerter som vil si ikke kan fastslå om det er sikre risikofaktorer (19, 23). Kjønn er kanskje den risikofaktoren som er undersøkt i flest studier, men også her er resultatene sprikende. Det kan imidlertid se ut som jenter har en høyere risiko enn gutter for langvarige plager (18).

Den biopsykosoiale modellen (24) fikk sin ankomst i smerteforskning på 1970-tallet og er også gjeldene ved muskelskjelettplager. Modellen bygger på samspillet mellom fysiske, psykologiske og sosiale faktorer for forståelsen av sykdom. Emosjonelle problemer som symptomer på angst og depresjon er vist å kunne være risikofaktorer for muskelskjelettsmerter (17, 19, 25), men årsakssammenhengen er uklar da muskelskjelettplager også kan føre til psykiske plager. Sosiale forhold preger den sårbare ungdomstiden og er en viktig faktor som påvirker hvordan ungdommer har det. Flere studier har vist at negativt forhold til jevnaldrende øker risikoen for fremtidig muskelskjelettsmerte (26, 27). Videre viser studier at ungdommer som har foreldre med muskelskjelettsmerter har økt risiko for å utvikle lignende plager (28).

En samling av flere risikofaktorer har vist seg å øke risikoen for muskelskjelettsmerter mer enn enkeltfaktorer alene. For eksempel, en nylig kohortstudie som benyttet data fra HUNT undersøkelsen viste at en samling av fire eller flere ugunstige livsstilsfaktorer (lavt fysisk aktivitetsnivå, søvnproblemer, lavt inntak av frukt/grønt, røyking, alkoholinntak, narkotikabruk) hadde en sammenheng med fremtidige smerter hos ungdom som allerede hadde smerter (29). En annen studie som brukte HUNT data fant at jenter som følte seg ensomme, hadde lavt fysisk aktivitetsnivå, tidligere nakkesmerte, ryggsmerte og hodepine i ungdomsårene hadde forhøyet risiko for nakkesmerter da de ble unge voksne. Risikoen økte for antall risikofaktorer de hadde (30).

En av de tydeligste risikofaktorene for en ny episode med muskelskjelettsmerte er å ha hatt muskelskjelettsmerter tidligere (16, 20). Om man noen gang vil være i stand til å forebygge at ungdom får en episode med smerter er tvilsomt, men hvordan man håndterer denne episoden og forhindrer at den blir langvarig kan være av betydning.

Denne artikkelen er ikke ment for å farliggjøre muskelskjelettsmerter. Vi vet at de aller fleste tilfeller av smerte er forbigående og en normal del av livet. Allikevel er det viktig å fange opp ungdom med risiko for langvarige plager på et tidlig tidspunkt for å forhindre at plagene blir kroniske med alvorlige konsekvenser for disse ungdommenes fremtid. Spesielt siden vi vet at muskelskjelettsmerter er den største årsaken til sykemeldinger og uføretrygd i Norge. Ved å bruke kunnskap om modifiserbare risikofaktorer, som nevn ovenfor, kan det være mulig å fange opp ungdom som har forhøyet risiko og vi kan bygge opp fremtidige intervensjoner som kan bidra til å redusere den høye forekomsten av langvarige muskelskjelettplager hos ungdom. For paradokset er at selv om vi vet at muskelskjelettplager er vanlig hos ungdommer og kan ha alvorlige langtidskonsekvenser er det overaskende få studier som ser på effekt av tiltak, noe vi sårt trenger i fremtiden.