Fra individfokus til systemnivå

Jeg jobber som fysioterapeut i skolehelsetjenesten i Malvik kommune, i 100 % stilling som er finansiert av styrkingsmidler fra Helsedirektoratet i perioden 2021- 2024. Vi har fått tilskudd i flere omganger, første gang i 2015.

I Malvik har vi 7 grunnskoler, to ungdomsskoler og 5 barneskoler. Ungdomsskolene har ca 300 og 350 elever. Jeg er en del av Skolehelsetjeneste-teamet, som ellers består av 7 helsesykepleiere; en på hver skole. Fysio- og ergoterapeuter for barn og unge er samorganisert med Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det anser jeg som en stor fordel, da jeg kjenner helsesykepleierne godt fra før.

Arbeid på systemnivå

Tidligere erfaringer gjorde at vi høsten 2021 ønsket å bevege oss bort fra det individuelle fokuset med åpen dør. En tilnærming på systemnivå gjør at man når ut til flere og vi får mer ut av ressursen vi har.

Vi ønsket å gi et tilbud til alle skolene.

Sammen med resten av SHT-teamet, ble vi enige om å innføre «helsedag på 3. trinn», etter modell fra Trondheim kommune, på alle barneskolene. På ungdomsskolene var det et sterkt ønske om mer undervisning, og vi valgte å fokusere på et tverrfaglig tilbud til alle trinn på begge ungdomsskolene.

Noen tilbud ble til etter ønske fra skolene, bl.a. stressmestrings-undervisning på 10. trinn før eksamensperiode, og ukentlige avspenningsgrupper på begge ungdomsskolene (etter inspirasjon fra legenden Elizabeth Spidsøe på Thora Storm vgs i Trondheim).

Sammen med helsesykepleier utarbeidet jeg også «guttegrupper» på 8. trinn, der vi hadde fire leksjoner med hver gruppe, spredt over 4 uker. Her hadde vi fokus på en praktisk tilnærming og mye bruk av kropp, men et overordnet fokus på følelsesregulering og livsmestring. Det ble en stor suksess, og er noe vi har videreført siden. Her har vi også lagt til et eget gutteforeldremøte i Skolehelsetjenestens regi.

Etter hvert har jeg også fått innpass på mer strukturelle tiltak, f.eks. at jeg kan delta på ressursteam på alle skoler – da får jeg en faglig stemme og en mulighet til å gi veiledning på overordnet nivå. Jeg har også hatt en rolle inn i fraværsarbeid, både på systemnivå og knyttet til enkeltelever med massivt skolefravær (de har jo også kropper og en fysisk helse som skal ivaretas når de isoleres hjemme).

Plan for dette skoleåret

I dette skoleåret skal jeg ha mest fokus på elever på 1. trinn, 3. trinn, 7., 8. og 10. trinn. Det betyr både undervisning i hele klasser, gruppeundervisning, foreldremøter, undervisning til lærere osv. I tillegg kommer arbeid på systemnivå, med deltagelse i ulike team og møter.

Vi har lånt en del materiale fra «Link til livet», og kommer til å fortsette med å bruke stoff herfra også i dette skoleåret. Ellers er det mye kreativt arbeid, tips fra andre kommuner, i tillegg til at jeg alltid er på jakt etter gode aktiviteter, digitale kilder, lyd/bilde/video og andre måter som kan sette fokus på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse.

Etter hvert som jeg gjentar meg selv til lærere og elever og andre samarbeidspartnere, blir jeg stadig påminnet hvor begrenset kunnskap det er om helse, kropp, livsmestring, bevegelsesglede, mestring og fysisk aktivitet der ute. Stemmen vår trengs så sårt! Barn og unge trenger kunnskapen vår, og vi kan bidra til å øke barn og unges helsekompetanse.

Jeg er ikke i tvil om at veien til skolene bør og må gå gjennom skolens «egen» helsesykepleier. Det er en gylden gratisbillett til å få komme med i programmet! De har allerede taletid på både planleggingsdager, foreldremøter osv., og er en veldig viktig samarbeidspartner for meg. Hos oss møtes alle vi i SHT-teamet hver uke.

Veien videre

På systemnivå har jeg et ønske om mer samarbeid med kroppsøvings-seksjonene, særlig på ungdomsskolene. Til nå har jeg vært mest brukt til «brannslokking», i klasser med mye fravær i gym – her tror jeg vi har mye å hente på et bedre samarbeid. Nå har jeg blitt kalt inn på et fagseksjonsmøte i kroppsøving på den ene ungdomsskolen, etter at vi hadde gjennomgang av alt gymrelatert fravær på forrige ressursteam. Det blir spennende å se hva som blir resultatet av det samarbeidet!

I høst startet jeg på den nye mastergraden i helsevitenskap på Oslo Met, og den håper jeg skal munne ut i en masteroppgave om tverrfaglig skolehelsetjeneste. Det er i alle fall ingen tvil om at vi trenger mer kunnskap om hvordan, hva og når – selv om vi har «hvorfor» ganske klart for oss.